Banning

[Blondie]

Jeg jobbet hardt med å legge av meg banningen når eldstejenta var liten. Det har jeg da også klart, med enkelte glipp. Ungene banner ikke, vi har uskrevne familieregler og null banning er et av punktene. Vi passer på hverandre. Jeg blir jo litt stolt når ungene sier til jevnaldrende som banner: "Jeg synes ikke du skal banne jeg. Det høres ikke pent ut, hvertfall vil ikke jeg høre på det".

[tiddelibom]

Vi innførte "ti armhevinger per banneord" her hjemme en stund. Det hjalp. Ikke at det var så viktig med armhevingene, men vi ville gjerne bli bevisste vår egen ordbruk. Så jeg prøver så langt det er mulig å la det være. Små barn som banner er noe av det mest usjarmerende jeg vet om.

[Amelie]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Jeg blir jo litt stolt når ungene sier til jevnaldrende som banner: "Jeg synes ikke du skal banne jeg. Det høres ikke pent ut, hvertfall vil ikke jeg høre på det".

Pappa var nok litt raus med enkelte ord.
Vi var og så på en kjempestor heisekran da jeg var 1,5 år og stabbet rundt med lyse krøller og lubben neve rundt pappas finger og utbrøt: "Å dæven!"
Pappa har ledd mye av denne episoden. Han var trønder, og trøndere har vel lov å si litt dæven?

Selv banner jeg sjelden, bare når katta har dratt inn mus i stua.
Og det er helt uakseptabelt å banne foran barna.

Flere norske skoler slår heldigvis ned på banninga.
Her kan man også lese hva 12-13 åringene synes om at voksne skal hindre dem i å banne.