Pappan gikk!

[Divine]

Jeg tenker ikke at verden er god. Jeg tenker derimot at jeg kan ikke gå rundt å se fanden på flat mark hele tiden. Selvfølgelig finnes det farlige/syke mennesker der ute, men jeg kan ikke gå og kikke meg over skulderen hele tiden av den grunn.

Da sønnen min forsvant fra barnepassen på treningssenteret, for det ufattelig mange grusomme tanker gjennom hodet mitt, men tanken på at han kunne møte noen slemme mennesker var det jeg var minst redd for. At han kunne ha falt ned trapper, åpnet dører til farlige rom, blitt sittende fast, låst seg inne, gått ut og blitt påkjørt av bil eller tog, ramlet i elva osv. DET var det jeg tenkte på. Jeg ser på dette som en mye større fare enn potensielt farlige mennesker.