Om luksus og hytteliv i A-magasinet

[Koma]

Jeg er stort sett vant til fjellhytter med lite komfort og synes jo det har sin sjarm. Men når det gjelder de som betaler seg fra alt slit og kommer til dekket bord og bor i store luksushytter, så tror jeg det handler lite om lykke.
Men det handler om prioriteringer og det å kjøpe seg tid og tjenester så man får slappet av med det man liker best ved hytteliv.

Det er kanskje folk som jobber 70 timers arbeidsuker og skal ha en helg eller påskeferie med avslapning på hytta, og vil heller bruke den etterlengtede ferien i skiløypene eller skibakkene med barna fremfor å spa snø på taket eller stå i kø i kassa på den lokale Kiwien. (Akkurat det å skulle handle i lokalbutikker på fjellet på palmeonsdag og påskeaften er ganske terror).
Så jeg forstår det egentlig ganske godt at noen velger å betale seg fra det.