Carl Frode Tiller - Innsirkling

[Bluen]

En trilogi, altså! Jeg la merke til 1-tallet i ryggen på boka, jeg også.

I utgangspunktet er jeg veldig glad i Tillers bøker, og Innsirkling holdt lenge samme standard som de andre, synes jeg. Den siste delen, der Silje forteller, bidro imidlertid litt til å ødelegge boka for meg. Jeg greier ikke helt å se poenget med de endeløse beskrivelsene av krangler med slekta og mannen; disse passasjene ble etter hvert dørgende kjedelige. Antakelig skulle det vel si noe viktig om hennes labile sinnstilstand, men jeg ble bare irritert. Det at hun presenterte den ene løgnen etter den andre og sa vilkårlige ting uten noen tanke bak, virket lite troverdig på meg. Jeg kjente dessuten at jeg ble ordentlig irritert på henne. Hun fremstod generelt som lite sympatisk.

Tiller har åpenbart gjort det til sitt varemerke å bruke dette grepet der ulike røster forteller den samme historien. Det er fascinerende og gir leseren en del aha-opplevelser. Jeg likte Jons del av boka best. Tiller er virkelig god på å beskrive det ubehagelige i relasjonene mellom menneskene. En sitter virkelig og vrir seg på stolen i medynk med og irritasjon over skikkelsene. Mørket blir etter hvert så dominerende at det nesten mister litt troverdighet i mine øyne.

[Wix]

Jeg syns Jon og Arvid var helt troverdige og ikke mer "mørke" enn til at det fremdeles var realistisk. Ser ut som om vi har omtrent samme oppfatning av Silje, hun var mest rar og jeg tror ikke helt på at hun "finnes".

Jeg har ikke lest "Bipersonar" av Tiller, men jeg syns i grunnen "Skråninga" var litt for "mørk" til at det var troverdig... Et barn ville vel ikke la sin mor dø uten å gjøre noe som helst, ville det? Greit at faren var skremmende men likevel da... I den boka ble jeg litt lei av virkemiddelet gjentakelse, selv om det nok hadde sin funksjon. Men det er kanskje ikke den boka vi diskuterer her, så nok om den.

Jeg leste forresten et sted at Tillers hovedmål er bokmål men at han likevel velger å skrive på nynorsk. Hva er poenget med det da? Hadde bøkene hans blitt dårligere på bokmål, liksom? Ikke at jeg har problemer med å lese nynorsk, jeg bare skjønner ikke poenget.