Foreldre tar fri fra jobb for å gjøre barnas lekser

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Polyanna: Gru deg. Lekselesing er blitt noe helt annet enn da vi var søte små.

Min 7åring sitter og vræler "MAMMA! KOM! Du skal sitte ved siden av meg når jeg gjør lekser, det har frøken saaagt!" (Hun trenger meg IKKE der; hun klarer seg så fint uten atte. Min tanke er å komme ved behov, men nei: fulltids tilstedeværelse takk.) Men greia er at de ikke alltid retter leksene. Det er ikke tid til det lenger. Derfor må vi foreldrene ta ansvar for at oppgaveteksten forstås riktig og løses riktig. For å unngå vranglære rett og slett. Derfor må vi gjøre leksene så til de grader MED barna.

Ja, akkurat det har jeg fått med meg.

Men det er flere her som sier at de er glade for at ungene har lekser og skal gjøre dem sammen med foreldrene, for da har de KONTROLL med hva de lærer. Og det syns jeg er litt sympromatisk med den generelle kontrollfrik-foreldrerollen vi driver med, vår generasjon.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Men det er flere her som sier at de er glade for at ungene har lekser og skal gjøre dem sammen med foreldrene, for da har de KONTROLL med hva de lærer.

Jeg tror ikke jeg har sagt det akkurat her, men jeg kunne nok sagt noe sånt. Men da ville jeg ment at jeg ville synes det er bra at de har lekser og gjør dem hjemme, slik at jeg har mulighet til å se hva de lærer og hvordan de lærer det. Altså "ha kontroll på" i betydningen "kjenne godt til og ha oversikten over". Både av nysgjerrighet, for å kunne snakke med ham om hva de driver med på skolen for tiden (Poden er helt elendig til å fortelle "hva han har gjort i dag"), og ja, også for å se om læreren har en vinkling jeg synes er spinnvill eller om ungen åpenbart har misforstått, men det er på ingen måte hovedpoenget mitt. Mitt, altså.

[Chanett]

Jeg har ingen behov for å ha kontroll med hva ungene lærer, men jeg ønsker å vite at de får gjort leksene de har. Ja, elleveåringen aner jeg ikke hva har, men hun gjør alt alene og tilbakemeldingene er så gode at vi lar henne fortsette som hun holder på. Hva guttungen gjør er noe annet, men det er en fordel at han får bøkene med seg hjem.

[amor]

Jeg får starte med å si at jeg ikke har lest igjennom alle innleggene i denne debatten.

Nei. Jeg gjør ikke leksene til barna mine. Nei. Jeg sitter ikke sammen med barna når de gjør lekser. Nei. Jeg retter ikke leksene deres.

Det jeg imidlertid gjør, er å lære dem gode vaner. Det er godt å ha gode arbeidsvaner innarbeidet og det vil jeg sørge for at de for. Leksene skal gjøres når de kommer hjem fra skolen. Slik har det vært for de av mine barn som allerede har lang fartstid som skolebarn og den som har omlag 100 dager på skolebenken, samt de to som starter til høsten. Jeg er tilgjengelig om de lurer på noe og forsøker å finne løsninger sammen dem når de står fast. Utover det viser jeg interesse ved å spørre om de har kontroll på leksene sine og hva de holder på med på skolen for tiden.

Utover det styrer de selv og faktum er at det går aldeles utmerket.

I kveld har jeg sittet en god stund sammen med 13 åringen. Et større prosjekt skal leveres i morgen og hun ønsket å vise frem hva hun hadde snekret sammen. Vi gikk igjennom det hele og via gjennomgangen ble noen skrivefeil synlig, men de hadde hun oppdaget uten min tilstedeværelse. Det viktigste med den stunden vi satt sammen, var nettopp min interesse for hva hun holder på med og at hun fikk vise frem

Utover det så må jeg nok bare innrømme at mine ord som jeg hevdet for en god stund siden, nemlig; Du vet ikke hva det vil si å ha barn før de begynner på skolen! Fremdeles er korrekt. Skolen krever enormt av foreldrene. Har man tatt valg om ha flere barn enn gjennomsnittet, så merkes det svært godt.

[Mandarin]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg tror ikke jeg har sagt det akkurat her, men jeg kunne nok sagt noe sånt. Men da ville jeg ment at jeg ville synes det er bra at de har lekser og gjør dem hjemme, slik at jeg har mulighet til å se hva de lærer og hvordan de lærer det. Altså "ha kontroll på" i betydningen "kjenne godt til og ha oversikten over". Både av nysgjerrighet, for å kunne snakke med ham om hva de driver med på skolen for tiden (Poden er helt elendig til å fortelle "hva han har gjort i dag"), og ja, også for å se om læreren har en vinkling jeg synes er spinnvill eller om ungen åpenbart har misforstått, men det er på ingen måte hovedpoenget mitt. Mitt, altså.

Godt poeng.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Eg er motstandar av lekser og gir aldri mine elevar arbeid som er øyremerka lekser.

Jeg synes det er litt synd. Jeg tror at leksene i seg selv er bortkastet, men jeg tror det kan bli en bratt læringskurve for de "barna" (de vil jo ikke være barn da, men ...) som kommer på skoler hvor man faktisk må gjøre lekser.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

JMen det er flere her som sier at de er glade for at ungene har lekser og skal gjøre dem sammen med foreldrene, for da har de KONTROLL med hva de lærer. Og det syns jeg er litt sympromatisk med den generelle kontrollfrik-foreldrerollen vi driver med, vår generasjon.

Jeg vet ikke om du tenkte på meg? (Jeg har lest litt lett over tråden, og har egentlig ikke fått med meg noen som sier det som du hevder: At foreldrenen er glade for leksene pga kontrollen. Jeg tror jeg er den eneste som har sagt at jeg liker at ungen har lekser. Ikke spør meg på nytt om 5 år! ) Jeg er glad for at barnet mitt har lekser, men det er ikke på grunn av kontrollen. For meg går det på at vi har noe felles, det er samme følelsen som jeg har når jeg og mannen jobber sammen, både faglig og med oppussing. Jeg kjenner virkelig at det er oss to da. Jeg elsker den følelsen av å ha noe sammen som vi jobber med.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg synes det er litt synd. Jeg tror at leksene i seg selv er bortkastet, men jeg tror det kan bli en bratt læringskurve for de "barna" (de vil jo ikke være barn da, men ...) som kommer på skoler hvor man faktisk må gjøre lekser.

Eg forstår ikkje heilt kva du meiner. Dersom leksene i seg sjølv er bortkasta (noko eg er heilt samd med deg i) så kan eg jo ikkje la vere å drive pedagogikk etter eiga overbevisning av frykt for at ikkje andre gjer det same. Eg synest lekser kort og godt er å beslaglegge ein time eller to av ungdom si "fritid", og det ønsker eg ikkje å gjere.

Men det er då sjølvsagt ikkje dermed sagt at ein som foreldre ikkje skal bry seg om ungane og kva for læringsarbeid dei driv med på skulen, men eg meiner at dette samarbeidet skal vere lystbetont og bestå i av at eleven skal få vise og fortelje utan at det ligg krav til prestasjonar der og då.