Sv: Har du blitt hersket med/trakassert på grunnlag av kjønn, i arbeidslivet?
For øvrig: Jeg har opplevd en del ganger at man i helsevesenet er veldig bekymret for hvordan jeg skal få kabalen til å gå opp, siden jeg har barn. Man er også bekymret for om jeg får tatt meg av hus og familie dersom jeg ikke jobber deltid. (Ikke nåværende sjef, heldigvis.)
Men mens det i kjønnsnøytrale yrker var "Åh, har du 5 barn. Ja da trenger du fulltidsjobb for å forsørge den gjengen der!" blir det ofte i helsevesenet kun fokusert på meg som omsorgsperson. Ikke forsørger. Jeg tviler sterkt på at mannlige leger med mange barn får den samme greia.
Ellers i samfunnet merker jeg at det at min mann er såpass involvert i å ta seg av barna, så antar noen at det må være fordi jeg som mor ikke duger. Det var mye mer av det før da jeg fikk mitt første barn (14 år siden). Man tok det for gitt at min manns deltakelse var en konsekvens av min udugelighet. Nå er det heldigvis blitt mye bedre. Selv om han fortsatt nesten får utdelt diplom av en del.
Når jeg jobber og han er husfar, er jeg heldig som har en så flink mann.
Når jeg er hjemme og han jobber, er jeg heldig som har en mann som strever så jeg kan "kose meg hjemme".
Ikke det at jeg nekter for at jeg har det bra. Jeg er bare litt lei av at det jeg til enhver tid gjør blir nedvurdert i forhold til når han gjør det. Verdien av omsorg blir liksom så mye høyere fordi han er en mann.
__________________
You did in your twenties what you knew how to do. When you knew better, you did better. And you should not be judged for the person that you were, but for the person that you're trying to be and for the woman you are now. -- Maya Angelou
|
Hybrid visning
