Forventer du litt ekstra på din bursdag?

[Kirsebær]

Jeg er som en stor unge... Jeg elsker bursdag og benytter en hver anledning til å fortelle at dette er min dag.
Som regel får jeg ikke så mye oppmerksomhet som jeg ønsker, og som regel går jeg litt skuffet til sengs den dagen. Og jeg har som regel ingen grunn til å gjøre det altså.

Nærmeste venner og familie ringer alltid, og om jeg ber dem på kaffe så dukker de opp. Så jeg vet ikke helt hva jeg ønsker mer enn det.

Hos oss er det vanlig å ringe å gratulere med dagen, og om man blir bedt på kaffe (og kake) så er ikke det helt uvanlig heller.
Jeg har runddag til sommern, og regner med at jeg da feirer skikkelig.
Jeg elsker virkelig bursdag.

[Misteri]

Jeg er født på feil årstid har jeg forstått oppigjennom. Fikk alltid beskjed om at jeg skulle få gave senere pga. julen nettopp hadde vært og alle var blakke. De presangene så jeg aldri til.

I år hadde jeg jo et lite håp om å bli husket. Blir jo tretti år denne gangen, så det er jo en rund dag. Prøvde å få tak i lokale, men av en eller annen merkelig grunn var de opptatte. Jeg har ikke hus til å romme mange mennesker, så jeg spurte til slutt om å få lov å feire hos noen andre. Som har stor stue, tillbydde meg å betale for det og de kjenner alle som skal komme, en rolig gjeng. Hadde tenkt å ha en middag og kun en koselig og rolig feiring. Har fortsatt ikke fått svar, så da blir det ingen feiring.

Fikk også høre fra flere den dagen passer ikke, du må ta den dagen også kom andre og så det motsatte, til slutt ble det bare tull syns jeg, så nå har jeg ikke lyst å feire i det hele tatt.

Sikker fryktelig barnslig av meg, men jeg kjenner jeg blir litt lei meg av at ingen bryr seg. Jeg er ikke den vanskeligste personen å be om hjelp, stiller opp med hjelp til å ordne i stand til selskaper, hjelper til med servering, men den ene gangen jeg ber om noe tilbake, så er det ingen som vil.

Trenger folk malehjelp, flyttehjelp osv. så spør de meg og jeg stiller opp. Det er litt sårt da at man ikke får noe tilbake den ene gangen man spør.

Alle har vel et indre ønske om å bli sett, hørt og litt verdsatt for den man er?

Jeg feirer vanligvis fødselsdagen i ro og stillhet, sammen med Mannen og ungene. I fjor var et unntak, da hadde Mannen ordnet til et gigantisk selskap til 40-årsdagen min.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av FarOutFishing, her.

Jeg feirer vanligvis fødselsdagen i ro og stillhet, sammen med Mannen og ungene. I fjor var et unntak, da hadde Mannen ordnet til et gigantisk selskap til 40-årsdagen min.

Min 40-årsdag ble feiret på Gautefall Høyfjellshotell. Da var det kjekt å ha bursdag dagen før nyttårsaften.

Og ja, jeg pleier å få masse gratulasjoner. Telefoner, sms'er, og ikke minst på nett.
Det setter jeg stor pris på. Selvfølgelig.

[Bokormen]

Jeg har bursdag i dag. Fikk sove lenge, noe som var utrolig deilig, siden både mannen og jeg har fått lungebetennelse. Snart kommer mine foreldre, bror med kjæreste og mine besteforeldre på mat. Skulle gjerne ha droppet hele greia akkurat nå.

Før var bursdager en deilig dag. Man ble som regel vartet opp litt, fikk servert god mat, og endte opp med en fyldigere lommebok enn før. Nå blir lommeboka enda tynnere, bursdager innebærer vasking, rydding, baking og styr, og man ender opp med mindre overskudd enn man hadde i utgangspunktet.

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Jeg har bursdag i dag. Fikk sove lenge, noe som var utrolig deilig, siden både mannen og jeg har fått lungebetennelse. Snart kommer mine foreldre, bror med kjæreste og mine besteforeldre på mat. Skulle gjerne ha droppet hele greia akkurat nå.

Før var bursdager en deilig dag. Man ble som regel vartet opp litt, fikk servert god mat, og endte opp med en fyldigere lommebok enn før. Nå blir lommeboka enda tynnere, bursdager innebærer vasking, rydding, baking og styr, og man ender opp med mindre overskudd enn man hadde i utgangspunktet.

Gratulerer med dagen!

[Estrella]

Forstår deg veldig godt. Jeg har bursdag i romjulen men har alltid fått både julegaver og bursdagsgaver. Men synes den dag i dag at det er veldig kjipt og ha det midt i julen. Det er jo mye bedre å få fordelt det skikkelig i løpet av året. Å ja, forventer litt ekstra på bursdagen min.

[Svanen]

gratulerer med dagen bokormen!

Mine foreldre er veldig flinke til å huske bursdagen min, og kommer gjerne om de har mulighet (bor 4 timer unna, så det blir enten nærmeste helg, eller del av ferien). Og jeg får gave av dem og min bror. sms og telefoner fra noen venninner og tanter.
Mannen lager god mat til meg, av og til kake (men siden det er sommer tar vi gjerne heller jordbær og is...). Og gave dersom han er hjemme rundt de tidene.
Men problemet er at han er ELENDIG til å huske datoer... Han har aldri vært god på det...
Da minsten var liten skulle han ringe trygdekontoret for å ordne opp i noe med fedrekvoten ville de vite min fødselsdato. Han sa 5.*.**, så nei, så tenkte han en liten stund før han kom med riktig dato. Jeg sto like ved siden av og lo meg nesten skakk (lurer på hva dama i andre enden tenkte...)
Han er noe bedre med ungene sine datoer, men han må tenke litt der og...
Dette har han nok "arvet". Foreldrene hans (og brødrene) husker aldri min eller ungene sine dager. Kommer kun gave til ungene dersom vi "tilfeldigvis" nevner det når dagen nærmer seg eller de er på våre kanter i nærheten av dagene... At de glemmer meg driter jeg i, synes det er verre med ungene (de spør ikke etter gaver derfra...)

30 årsdagen min feiret jeg med noen venninner (5-6 stk) hos meg, mannen til den ene venninna lagde mat (han er kokk) og grillet, vi koste oss med godt drikke og skravla. Gubben hadde tatt med ungene til far sin den helga.

[Elisabet]

Min bursdag har vi pleid å feire med nærmeste familien i alle år. Nå har lillebror bursdag samme dag som meg, så nå blir det skikkelig feiring hvert år. Min bursdag forsvinner litt i hans bursdag. Det er ikke noe vell av telefoner og hilsninger, men det er nå noen som husker på meg også.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Misteri, her.

Jeg er født på feil årstid har jeg forstått oppigjennom. Fikk alltid beskjed om at jeg skulle få gave senere pga. julen nettopp hadde vært og alle var blakke. De presangene så jeg aldri til.

I år hadde jeg jo et lite håp om å bli husket. Blir jo tretti år denne gangen, så det er jo en rund dag. Prøvde å få tak i lokale, men av en eller annen merkelig grunn var de opptatte. Jeg har ikke hus til å romme mange mennesker, så jeg spurte til slutt om å få lov å feire hos noen andre. Som har stor stue, tillbydde meg å betale for det og de kjenner alle som skal komme, en rolig gjeng. Hadde tenkt å ha en middag og kun en koselig og rolig feiring. Har fortsatt ikke fått svar, så da blir det ingen feiring.

Fikk også høre fra flere den dagen passer ikke, du må ta den dagen også kom andre og så det motsatte, til slutt ble det bare tull syns jeg, så nå har jeg ikke lyst å feire i det hele tatt.

Sikker fryktelig barnslig av meg, men jeg kjenner jeg blir litt lei meg av at ingen bryr seg. Jeg er ikke den vanskeligste personen å be om hjelp, stiller opp med hjelp til å ordne i stand til selskaper, hjelper til med servering, men den ene gangen jeg ber om noe tilbake, så er det ingen som vil.

Trenger folk malehjelp, flyttehjelp osv. så spør de meg og jeg stiller opp. Det er litt sårt da at man ikke får noe tilbake den ene gangen man spør.

Alle har vel et indre ønske om å bli sett, hørt og litt verdsatt for den man er?

Uff, jeg skjønner godt at dette er litt sårt. Og når du er av den typen som stiller opp for andre og bidrar der du kan så syns jeg det er ekstra vondt å lese at de ikke stiller opp for deg.

Har ikke noen råd å komme med, vil bare gi deg en klem.

[Fadese]

Klart man har, Misteri! Å bli sett er viktig for oss alle, tror jeg. Bursdager er en typisk anledning der man kan få litt ekstra oppmerksomhet - nyte at man bryr seg: En telefon, et kort med fine ord, en klem, en gave, et besøk.

Det forståelig at du blir skuffet, og håper du kommer frem til en ordning slik at du får nyte dagen. Det trenger jo ikke nødvendigvis være så mange, gjør det?

Og jeg hadde vært så barnslig at jeg ikke hadde satt himmel og jord i bevegelse for å yte tilbake ved en annen anledning dersom dette er vanlig "behandling".

[Sansa]

Opprinnelig lagt inn av Misteri, her.

Jeg er født på feil årstid har jeg forstått oppigjennom. Fikk alltid beskjed om at jeg skulle få gave senere pga. julen nettopp hadde vært og alle var blakke. De presangene så jeg aldri til.

I år hadde jeg jo et lite håp om å bli husket. Blir jo tretti år denne gangen, så det er jo en rund dag. Prøvde å få tak i lokale, men av en eller annen merkelig grunn var de opptatte. Jeg har ikke hus til å romme mange mennesker, så jeg spurte til slutt om å få lov å feire hos noen andre. Som har stor stue, tillbydde meg å betale for det og de kjenner alle som skal komme, en rolig gjeng. Hadde tenkt å ha en middag og kun en koselig og rolig feiring. Har fortsatt ikke fått svar, så da blir det ingen feiring.

Fikk også høre fra flere den dagen passer ikke, du må ta den dagen også kom andre og så det motsatte, til slutt ble det bare tull syns jeg, så nå har jeg ikke lyst å feire i det hele tatt.

Sikker fryktelig barnslig av meg, men jeg kjenner jeg blir litt lei meg av at ingen bryr seg. Jeg er ikke den vanskeligste personen å be om hjelp, stiller opp med hjelp til å ordne i stand til selskaper, hjelper til med servering, men den ene gangen jeg ber om noe tilbake, så er det ingen som vil.

Trenger folk malehjelp, flyttehjelp osv. så spør de meg og jeg stiller opp. Det er litt sårt da at man ikke får noe tilbake den ene gangen man spør.

Alle har vel et indre ønske om å bli sett, hørt og litt verdsatt for den man er?

Det er ikke en overraskelsesfest på gang da? Siden folk virker unnvikende, mener jeg?

[Lykken]

Vi feirer alle bursdager, runde eller ikke. Og ja, jeg forventer meg oppmerksomhet og gaver den dagen. Det vet mannen min svært godt.
Når det gjelder selskap eller fest ordner jeg det selv, der forventer jeg ikke at andre ordner.

[Sansa]

Jeg synes det er ganske kjipt at folk er begynt å sende sms i stedet for å ringe. De nærmeste bør absolutt ringe å gratulere, synes jeg. (Mine foreldre sendte sms i fjor.)

[Aminta]

Nei, men det er fordi jeg er sær på bursdagen min og alle vet det. Hvis den kan forbigåes i stillhet er jeg aller mest fornøyd. Det skjer jo aldri, jeg får alltid masse sms, mail og tlf., og det er grunnen til at jeg husker den selv, ellers hadde jeg glemt den helt bort.
Ingen får lov å "broadcaste" det noe sted, og jeg feirer ikke.
Jeg får ofte noen veldig gjennomtenkte gaver fordi jeg er så sær, og det setter jeg pris på. Folk gir ikke bare for å gi fordi de vet det ikke er så interessant, da kan de bare droppe det for min del.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Sansa, her.

Jeg synes det er ganske kjipt at folk er begynt å sende sms i stedet for å ringe. De nærmeste bør absolutt ringe å gratulere, synes jeg. (Mine foreldre sendte sms i fjor.)

Jeg kan skjønne det, men samtidig er det greit at ikke alle ringer også, særlig ikke akkurat på dagen, da man kanskje har gjester og feirer og slikt.

Jeg synes ellers det er veldig stas med oppmerksomhet på bursdagen min, og ville blitt lei meg hvis ikke mannen min og foreldrene mine, i det minste, husket på meg med gratulasjoner og gave. Broren min, svigerfamilien og de nærmeste vennene pleier også å huske dagen, og jeg pleier å få gave fra dem også. Hvis det passer seg slik, inviterer jeg veldig gjerne til bursdagsselskap, det er en fin anledning for å samle venner, synes jeg. Mannen min og jeg har bursdag med fire dagers mellomrom, så vi har pleid å feire sammen siden 21-årsdagen min/22-årsdagen hans - det er egentlig lettere å invitere når det ikke bare er seg selv man skal feire.

[Misteri]

Opprinnelig lagt inn av Sansa, her.

Det er ikke en overraskelsesfest på gang da? Siden folk virker unnvikende, mener jeg?

Nei det tror jeg ikke. Har sagt ifra at det vil jeg heller ikke. Har så mange jeg ønsker å ha der, som de nærmeste ikke vet av engang. Derfor ville jeg ha kontrollen selv.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Misteri, her.

Jeg er født på feil årstid har jeg forstått oppigjennom. Fikk alltid beskjed om at jeg skulle få gave senere pga. julen nettopp hadde vært og alle var blakke. De presangene så jeg aldri til.

Jeg liker ikke presanger på etterskudd. Hvis ikke vedkommende har noe til meg der og da, takker jeg for tanken og oppmerksomhet, men slår fast at jeg har det fin-fint uten gaver. Jeg vil ikke ha presanger for presangenes del, jeg vil ha noe mer ekte og virkelig, så "gratulerer med dagen!" er nok for meg bare personen er oppriktig nok. Ikke et "oj, ja, jo, du skal få presang, en gang" - en presang til deg og en til meg og en til deg og ... Det er ikke dét det handler om for meg, hvert fall.

Jeg setter pris på å bli husket på dagen min, så absolutt! Sinnsstemningen min er egentlig avgjørende for hvordan dagen blir. Er jeg deppa fordi jeg er gammel, eller glad fordi jeg fremdeles er ung.

[Fluke]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Jeg er som en stor unge... Jeg elsker bursdag og benytter en hver anledning til å fortelle at dette er min dag.
Som regel får jeg ikke så mye oppmerksomhet som jeg ønsker, og som regel går jeg litt skuffet til sengs den dagen. Og jeg har som regel ingen grunn til å gjøre det altså.

[Hyacinth]

Uff, så kjipt, Misteri!

Jeg har bursdag tidlig på sommeren. Bursdagene mine er ikke så "viktige" som de var før, men i min familie inviterer vi alltid til et lite selskap. Ikke noe voldsomt, men kaffe og kake. Jeg får gaver av mann, barn, mine foreldre, min søster og mine svigerforeldre. Det er de jeg inviterer. Mine besteforeldre gir meg en liten sum penger, og de inviteres som regel de også.
Jeg pleier ikke å ha jenteselskap eller noe sånt, men hadde det da jeg ble tretti. Da mannen min ble tretti hadde vi stor fest med mange venner. De som inviteres i selskap har alltid med gave. De nærmeste venninnene mine kommer av og til innom om kvelden etter familieselskapet og har med gave. Mange ringer "bare" også, og det er helt greit, det viktigste er å bli husket. Jeg setter stor pris på sms-er og telefoner på bursdagen min.