Lag barn, jenter! (Aftenposten)

[Pepper Lemon]

Etter å ha lest mange av innleggene her så får jeg inntrykk av at det er tabu å hevde at kvinner bør få barn i yngre alder. Flere omtaler artikkelen som en skjennepreken, og føler seg kritisert. Dette er jo et samfunnsproblem - er det ikke da nødvendig å sette fokus på det? Ingen påstår vel at man er en dårlig kvinne om man venter med å få barn. Det handler vel heller om å opplyse om at man ved å vente tar en risiko. Er ikke det ok?

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Etter å ha lest mange av innleggene her så får jeg inntrykk av at det er tabu å hevde at kvinner bør få barn i yngre alder. Flere omtaler artikkelen som en skjennepreken, og føler seg kritisert. Dette er jo et samfunnsproblem - er det ikke da nødvendig å sette fokus på det? Ingen påstår vel at man er en dårlig kvinne om man venter med å få barn. Det handler vel heller om å opplyse om at man ved å vente tar en risiko. Er ikke det ok?

Disse 23-år gamle kvinnene får finne seg familieklare menn på 33, de da.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Disse 23-år gamle kvinnene får finne seg familieklare menn på 33, de da.

Jeg skjønner når jeg overhodet ikke når frem med hva jeg mener. Så jeg trekker meg stille ut av denne tråden. Jeg får heller trøste meg med at jeg i hvert fall skjønner hva jeg mener.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Jeg skjønner når jeg overhodet ikke når frem med mine meninger. Så jeg trekker meg stille ut av denne tråden. Jeg får heller trøste meg med at jeg i hvert fall skjønner hva jeg mener.

Jeg skjønner det også.

Det må da være lov å informere om biologiske fakta?

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Jeg skjønner når jeg overhodet ikke når frem med hva jeg mener. Så jeg trekker meg stille ut av denne tråden. Jeg får heller trøste meg med at jeg i hvert fall skjønner hva jeg mener.

Jeg skjønner deg.

[Mei]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Jeg skjønner når jeg overhodet ikke når frem med hva jeg mener. Så jeg trekker meg stille ut av denne tråden. Jeg får heller trøste meg med at jeg i hvert fall skjønner hva jeg mener.

Får ikke prikket deg, men jeg skjønner godt hva du mener, og er veldig enig med deg i det du skriver i denne tråden.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Lett å si, tenker jeg. Jada, kroppen er mest klar for barn tidlig i tyveårene, allikevel er gjennomgående (med hederlige unntak) de sosialt/ressursmessig/følelsesmessig/modenhetsmessig de beste mødrene voksne, rundt tredve eller litt eldre. Man blir en bedre mor av å være klar og motivert.

I tillegg må man som samfunn legge opp til økonomiske ordninger og en sosial aksept av å kunne gjøre ting i en "ufornuftig" og utradisjonell rekkefølge. Legge opp til at det er mulig å kombinere barn og studier, legge opp til at man kan få barn før man er ferdigstudert, har jobbet noen år og gjort alt "riktig". For å være veldig svart-hvitt så er det slik nå at de som får barn når det er best biologisk ikke har så mye å tilby barna når det gjelder økonomi, stabilitet, ro, oppfølging, erfaring, modenhet, innsikt og empati.En 20-åring er og blir 10 år yngre enn en 30-åring. Og det er, i hvertfall der jeg kommer fra, ikke akkurat de skarpeste knivene som gikk hen og fikk seg en ungeflokk istedet for gymnas og før de var 22.

Og det kan være lurt å huske at ikke alle finner drømmeprinsen og den mannen man bør få barn med når man er 20. Et fåtall av de jeg kjenner fant en bra mann så tidlig. Mange jeg kjenner og meg selv inkludert har kysset seg gjennom noen reale frosker før vi fant den mannen det var smart å få barn med.

Tja.
Jeg har prøvd begge deler, Mim, og jeg var ikke noe dårligere mor som 22-åring enn det jeg var som 31-åring. Rammene var de samme, barna var ønsket og skapt i kjærlighet. Førstemann var ikke planlagt, men jeg var like motivert og klar for morsrollen med eldste som med yngste da testen hadde 2 blå streker.

Jeg håper forøvrig jeg tilhører fåtallet av de du kjenner: verken Vicktorinox eller fruktkniv (jeg hadde tross alt gymnas og et grunnfag ) og med en bra mann.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Jeg skjønner når jeg overhodet ikke når frem med hva jeg mener. Så jeg trekker meg stille ut av denne tråden. Jeg får heller trøste meg med at jeg i hvert fall skjønner hva jeg mener.

Tror ikke det er noen her som ikke skjønner hva du mener.
Alle er vel skjønt enige i at man skal være bevisst den mulige konsekvensen av å utsette babylagingen for lenge.
Jeg for min del synes bare ikke at dette er noe nytt, for dette har vært en gjenganger i media de siste 4-5 årene.

Jeg synes flere har gitt uttrykk for noe viktig i denne diskusjonen - nemlig at man stiller seg kritisk til den ensidige fokusen på at det hele dreier seg om kvinnens valg. Denne kvinnen har både partner/fremtidig partner, et arbeidsliv og et helt samfunn å forholde seg til.

[Mandarin]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg synes flere har gitt uttrykk for noe viktig i denne diskusjonen - nemlig at man stiller seg kritisk til den ensidige fokusen på at det hele dreier seg om kvinnens valg. Denne kvinnen har både partner/fremtidig partner, et arbeidsliv og et helt samfunn å forholde seg til.

Der sa du det så godt.

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Jeg skjønner når jeg overhodet ikke når frem med hva jeg mener. Så jeg trekker meg stille ut av denne tråden. Jeg får heller trøste meg med at jeg i hvert fall skjønner hva jeg mener.

Jeg skjønner at du påpeker biologiske fakta, problemet er bare at det er sosiologiske faktorer som overstyrer de biologiske.

[torsk]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Etter å ha lest mange av innleggene her så får jeg inntrykk av at det er tabu å hevde at kvinner bør få barn i yngre alder. Flere omtaler artikkelen som en skjennepreken, og føler seg kritisert. Dette er jo et samfunnsproblem - er det ikke da nødvendig å sette fokus på det? Ingen påstår vel at man er en dårlig kvinne om man venter med å få barn. Det handler vel heller om å opplyse om at man ved å vente tar en risiko. Er ikke det ok?

Jeg skjønner også hva du mener altså, og det er jo vanskelig å si seg uenig i at det er greit å si fra om at kvinners alder ved fødsel bør være lavere i vestlige land enn den er nå. Men jeg reagerte på at det kun var snakk om kvinner i artikkelen, og syns jeg kjennner igjen en klassisk "kvinner bør skjerpe seg"-undertone. :tidvis veldig påvirket av feministblogglesning:

[Kate]

Jeg hadde ingen plass å bo, ingen utdannelse å referere til, og var regelrett fattig. Likevel fikk jeg barn da jeg var tjue, dog ikke planlagt.
Jeg utdannet meg til sykepleier, kjøpte meg leilighet og skapte et liv for meg og barnet mitt. Jeg er så glad barnet mitt kom inn i livet mitt på akkurat det tidspunktet. Det forandret alt til det bedre.
Herregud som jeg elsker den ungen.

[trøtt]

Jeg har ihvertfall bidratt til at befolkningen øker. Fikk mitt tredje barn da jeg var 28 år. Er ikke ferdig enda.

[Kate]

Opprinnelig lagt inn av Kate, her.

Jeg hadde ingen plass å bo, ingen utdannelse å referere til, og var regelrett fattig. Likevel fikk jeg barn da jeg var tjue, dog ikke planlagt.
Jeg utdannet meg til sykepleier, kjøpte meg leilighet og skapte et liv for meg og barnet mitt. Jeg er så glad barnet mitt kom inn i livet mitt på akkurat det tidspunktet. Det forandret alt til det bedre.
Herregud som jeg elsker den ungen.

Forresten så er jeg ferdig med å få barn. Jeg skal bare ha denne ene.

[MorStine]

Jeg faller visst under denne kategorien som så fint kalles "ikke de skarpeste knivene i skuffen". Jeg var nemlig 19 da jeg ble gravid med eldstemann, var i full jobb og studerte på kveldstid. I tillegg fikk jeg barn med den første frosken jeg kysset (hadde seff kysset andre, men denne var den første store kjærligheten)... Så jeg rakk akkurat å bli 20 før jeg fikk barnet mitt. I en alder av 21 var jeg tobarnsmamma og forlovet, i en alder av 26 var jeg firebarnsmamma og gifte med pappan til ALLE fire, og vi har vært sammen siden jeg var 15 og han 19. Mener virkelig noen at dette er helt feil? At vi har mindre å tilby barna våre, at vi ikke følger opp osv. Synes dette er stigmatisering og "båssetting", og jeg føler meg både fornærmet og lei meg... Vel, vi er IKKE rike, for jeg har gitt opp all inntekt for å kunne gå hjemme med barna mine, og det tror jeg at både jeg og de har glede og utbytte av både nå og i fremtiden. Mannen jobber og forsørger oss. Abort har aldri vært ett alternativ for oss. Dersom jeg skulle blitt gravid nå, etter 4 barn og mannens sterilisering kan det hende jeg hadde vurdert det, både pga økonomi, barna og min egen helse.

Men en ting er sikkert, tross tøffe tak, både økonomisk og fysisk, så ville jeg ALDRI gjort det annerledes. Om jeg hadde blitt en bedre mor dersom jeg hadde ventet 10 år med å få barn er YTTERST tvilsomt. Jeg tør å si at jeg er den beste mamman mine barn kunne ønske seg, selv om jeg kategoriseres som en sløv kniv i en skuff fordi jeg ikke har høyskoleutdanning og har 4 barn i en alder av 28 år...

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av MorStine, her.

Jeg faller visst under denne kategorien som så fint kalles "ikke de skarpeste knivene i skuffen". Jeg var nemlig 19 da jeg ble gravid med eldstemann, var i full jobb og studerte på kveldstid. I tillegg fikk jeg barn med den første frosken jeg kysset (hadde seff kysset andre, men denne var den første store kjærligheten)... Så jeg rakk akkurat å bli 20 før jeg fikk barnet mitt. I en alder av 21 var jeg tobarnsmamma og forlovet, i en alder av 26 var jeg firebarnsmamma og gifte med pappan til ALLE fire, og vi har vært sammen siden jeg var 15 og han 19. Mener virkelig noen at dette er helt feil? At vi har mindre å tilby barna våre, at vi ikke følger opp osv. Synes dette er stigmatisering og "båssetting", og jeg føler meg både fornærmet og lei meg... Vel, vi er IKKE rike, for jeg har gitt opp all inntekt for å kunne gå hjemme med barna mine, og det tror jeg at både jeg og de har glede og utbytte av både nå og i fremtiden. Mannen jobber og forsørger oss. Abort har aldri vært ett alternativ for oss. Dersom jeg skulle blitt gravid nå, etter 4 barn og mannens sterilisering kan det hende jeg hadde vurdert det, både pga økonomi, barna og min egen helse.

Men en ting er sikkert, tross tøffe tak, både økonomisk og fysisk, så ville jeg ALDRI gjort det annerledes. Om jeg hadde blitt en bedre mor dersom jeg hadde ventet 10 år med å få barn er YTTERST tvilsomt. Jeg tør å si at jeg er den beste mamman mine barn kunne ønske seg, selv om jeg kategoriseres som en sløv kniv i en skuff fordi jeg ikke har høyskoleutdanning og har 4 barn i en alder av 28 år...

Jeg kan ikke se at du faller inn under kategorien "ikke den skarpeste kniven i skuffen".