Lag barn, jenter! (Aftenposten)

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Er dette egentlig så sikkert? Det er ikke bare våre fordommer som prater her?

Neida. Jeg har jobbet en del med barnevernshistorie.

Opprinnelig lagt inn av Monsoon

At det ikke var de skarpeste knivene i skuffen som fikk barn da de var 20 er jo kulturelt betinget. Hvis jeg bruker meg selv som eksempel så ser jeg at jeg hadde kommet mye bedre ut om jeg fikk barn i studietiden. Én ting er permisjonsåret. Jeg ville ikke hatt fet inntekt, men i studietiden så hadde vi ikke de samme kravene til stor villa med hage, stor bil og 3 - 4 utenlandsreiser i året. Vi klarte oss med mindre. Og ville klart oss økonomisk til tross for permisjonspenger fra lånekassa. Idet barnet begynte i barnehage (studentbarnehage - jeg ville hatt mye enklere for å få barnehageplass!) ville jeg hatt fleksible dager og ikke hatt det styret jeg har idag med 50 timers arbeidsuker, jobbreiser etc. Så jeg er enig med deg, det må legges til rette for at det å få barn i yngre alder faktisk er en del av "den riktige rekkefølgen". ("Åh, tenk å vente med å få barn til man er 37, det høres slitsomt ut det. Å få barn midt i perioden hvor man kniver som verst om å få de tøffeste lederjobbene." )

jeg fatter ikke hvor de fete bilene og villaene er, jeg. Kjenner ingen med fete biler eller villaer, selv om de ventet til de var 30 med førstemann. Jeg var 27 da jeg fikk første, midt i studiene, blakk som en kirkerotte etter å ha jobbet som selvstendig næringsdrivende konsulent før jeg ble gravid i en studiepause. Vi levde i Oslo på under 10 000 i mnd. Så jeg vet hva det vil si å være blakk, og det er ikek noe kult og jeg skjønner at folk ønsker å ha ting mer på stell enn jeg hadde. At det gikk bra med oss er ikke noe argument for at alle skal gjøre det samme.

Det er ikke kulturelt at enkelte 20-åringer eller enda yngre jenter får barn. det er klassebetinget, det ekle skumle ordet som vi er så redd for. Statistisk sett er det er ikke professordøtre, direktørdøtre eller ingeniørdøtre som får barn så tidlig. Det er arbeiderklassen som får barn tidlig. De som rekker å ta noe utdanning er jo ferdig med utdanningen når de er tjue, fordi de ikke tar høyere utdanning.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Neida. Jeg har jobbet en del med barnevernshistorie.

Ville disse samme barnevernshistoriene hatt samme utfall om kvinnene var ti år eldre da de fikk barna? Er det alderen som har gjort dem uegnet? Nå spør jeg av nysgjerrighet, ikke for å parere.

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

jeg fatter ikke hvor de fete bilene og villaene er, jeg. Kjenner ingen med fete biler eller villaer, selv om de ventet til de var 30 med førstemann.

Jeg må si det motsatte, jeg kjenner nesten ingen som ikke har fete biler, store rekkehus eller fancy eneboliger, idet de har fått barn. Men det er jo ikke interessant i seg selv. Det jeg prøvde å formidle er at man gjerne venter med å få barn til man er godt etablert karrieremessig, og da har man gjerne gode lønninger.

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Det er ikke kulturelt at enkelte 20-åringer eller enda yngre jenter får barn. det er klassebetinget, det ekle skumle ordet som vi er så redd for. Statistisk sett er det er ikke professordøtre, direktørdøtre eller ingeniørdøtre som får barn så tidlig. Det er arbeiderklassen som får barn tidlig. De som rekker å ta noe utdanning er jo ferdig med utdanningen når de er tjue, fordi de ikke tar høyere utdanning.

Ja, det er det samme jeg mener når jeg sier kulturelt betinget. Altså at vi har en kultur for å studere lenge, bruke god tid på å finne riktig partner, være godt etablert karrieremessig før vi får barn. Jeg er av samme oppfatning som deg at det gjerne er folk fra bygda eller fra ressurssvake hjem som får barn tidlig. Ettersom gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende i Danmark var 23 år for noen år siden, så må vel det bety at kulturen har endret seg? Dette tror jeg vi kan gjøre noe med. Jeg tror ikke det er et mål i seg selv å få en gjennomsnittlig førstegangsfødende på 23 år igjen, men det må vel være et mål at det ikke er katastrofe å få barn før man er 30?

[Hjertensfryd]

Slikt faller eg heilt utanfor. Eg fekk førstemann då eg var 23 og fekk tredjemann då eg var 26.

[trøtt]

Jeg er en av disse arbeiderklassepersonene uten empati og utdannelse som fikk barn da jeg var 20 år.

Jeg har også lest barnevernstatistikker og ja det er overvekt av alenemødre uten utdanning som kommer i kontakt med barnvernet, men det betyr ikke at de er alene der.

Helt ærlig vil jeg påstå at jeg hadde mer innsikt og empati da jeg var 20 enn det mim ofte viser her inne.


Det går faktisk an å ta utdannelse selv om man får barn, jeg vil påstå at det er bedre å være under utdanning som småbarnsforeldre enn i 100% jobb. Jeg har prøvd begge deler.

[Superior]

Det vil alltid bli slik at man aldri angrer på de barna man får, men de man ikke har fått.

Jeg var sikkert i andres øyne ikke klar for å få barn som en 17-18 åring, men gravid var jeg. To små førkner hadde jeg før jeg var fylt 20 år.
Ingen skal få si at jeg ikke er en god mor for mine barn bare fordi jeg ikke har reiset masse, jobbet eller fått en lang utdannelse.
Jeg lærte tidlig at man vokser med oppgaven. Jeg ser like mange på over 30 som gjør "feil" som de som er yngre.

Jeg hadde ingen planer, tanker eller ambisjoner om å ta noen utdannelse, så for meg var det helt det riktig å få barn. Nå ser det ut som toget er gått, og jeg er bare 25.
Nå begynner jeg så vidt å tenke på hva jeg vil, og jeg er glad jeg ventet med å ta utdannelse.

[Pepper Lemon]

Etter å ha lest mange av innleggene her så får jeg inntrykk av at det er tabu å hevde at kvinner bør få barn i yngre alder. Flere omtaler artikkelen som en skjennepreken, og føler seg kritisert. Dette er jo et samfunnsproblem - er det ikke da nødvendig å sette fokus på det? Ingen påstår vel at man er en dårlig kvinne om man venter med å få barn. Det handler vel heller om å opplyse om at man ved å vente tar en risiko. Er ikke det ok?

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Etter å ha lest mange av innleggene her så får jeg inntrykk av at det er tabu å hevde at kvinner bør få barn i yngre alder. Flere omtaler artikkelen som en skjennepreken, og føler seg kritisert. Dette er jo et samfunnsproblem - er det ikke da nødvendig å sette fokus på det? Ingen påstår vel at man er en dårlig kvinne om man venter med å få barn. Det handler vel heller om å opplyse om at man ved å vente tar en risiko. Er ikke det ok?

Disse 23-år gamle kvinnene får finne seg familieklare menn på 33, de da.

[torsk]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Etter å ha lest mange av innleggene her så får jeg inntrykk av at det er tabu å hevde at kvinner bør få barn i yngre alder. Flere omtaler artikkelen som en skjennepreken, og føler seg kritisert. Dette er jo et samfunnsproblem - er det ikke da nødvendig å sette fokus på det? Ingen påstår vel at man er en dårlig kvinne om man venter med å få barn. Det handler vel heller om å opplyse om at man ved å vente tar en risiko. Er ikke det ok?

Jeg skjønner også hva du mener altså, og det er jo vanskelig å si seg uenig i at det er greit å si fra om at kvinners alder ved fødsel bør være lavere i vestlige land enn den er nå. Men jeg reagerte på at det kun var snakk om kvinner i artikkelen, og syns jeg kjennner igjen en klassisk "kvinner bør skjerpe seg"-undertone. :tidvis veldig påvirket av feministblogglesning:

[Chanett]

Jeg må jo være en mutasjon. Arbeiderklassebarnet som fikk to barn i midten av tjueåra mens hun tok høyere utdannelse. Og jammen har jeg vært gift i 12 år med samme mannen også.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av trøtt, her.

Det går faktisk an å ta utdannelse selv om man får barn, jeg vil påstå at det er bedre å være under utdanning som småbarnsforeldre enn i 100% jobb. Jeg har prøvd begge deler.

Akkurat det er jeg hjertens enig i, og det ble vår måte å gjøre det på.

Vi prøvde en liten stund å studere begge to, men det ble etter hvert veldig trangt økonomisk, så jeg tok meg jobb mens mannen fortsatte å studere. Det passet fint at jeg hadde en skiftjobb, mens mannen var og er 100% student, det har gitt oss enormt mye fritid og tid til barna og felles opplevelser. Vi vurderer til og med at en av oss fortsetter å være full tids student en god del år til, nærmere bestemt til minsten begynner på skolen. Jeg sliter veldig med tanken på å ha barna 8 timer i barnehagen hver dag, så jeg håper inderlig det lar seg unngå.

Vi har prioritert å få barn i studietiden for å ha mest tid til dem, enkelt og greit. Økonomien er grei nok, ettersom vi prioriterer å bo veldig billig og ikke ha bil eller andre dyre vaner. Det er nok lettere å være småbarnsforeldre med liten lommebok enn tenåringsforeldre, antar jeg.

Det at vi fikk barn tidlig (jeg var nesten 24 da jeg fikk nr.1 og eksakt tre år eldre da jeg fikk minsten) ser jeg bare som en ytterligere bonus. Jeg har masse energi nå, god fysikk og er i en fin alder når de flytter ut igjen. Perfekt.