Hva er du redd for i forhold til hvordan ungen(e) din(e) kan bli?

[Chanett]

Jeg er lykkelig, det betyr ikke at jeg befinner meg i en euforisk tilstand hvor alt er fryd og gammen. Jeg har gode og mindre gode dager, men på det jevner er lykkefaktoren høy. Jeg har en flott mann, jeg har tre flotte unger, vi har mange gode stunder sammen, god økonomi, ett godt hjem, familie og venner som vi setter pris på og som setter pris på oss. Jeg trives ikke fantastisk i jobben, men jeg har flotte kollegaer og det gjør arbeidsdagen god. Jeg har en kropp som ikke er på lag med meg, men den duger stortsett og jeg kunne jo vært mye sykere. Vi reiser vi voksne alene og hele familien og trives godt sammen.

Slik jeg ser det er jeg fornøyd og lykkelig. Ikke kontunierlig, bevares, men på det jevne. Jeg lar meg berøre av ting som er vondt, jeg engasjerer meg for andre, men likevel synes jeg at lykkefaktoren er høy i livet mitt og det er jeg takknemmelig for.

Jeg synes ikke at man må påberobe seg 100% suksessfaktor for å si at man er lykkelig. Lykjke kommer i blaff, som mennesker, i ting man gjør og gjennom det å være sammen med mennesker som gir deg noe godt.