I forrige uke kom vi over en diskusjon om abort

[Toffskij]

Scarlett: Jeg synes faktisk ikke dette er et vanskelig spørsmål. Et svangerskap er en stor påkjenning både fysisk og mentalt, og det er jo faktisk en del risiko knyttet til det. Det alene er nok til at man ikke bør kunne pålegge en annen å gjennomføre et svangerskap (gitt at man er godt innenfor abortgrensa osv.). Men i tillegg mener jeg at vetorett mot abort for barnefaren kan være et ganske fryktelig maktmiddel i feil hender. Nei, selvbestemt abort må være selvbestemt, av én eneste person, og det er den gravide kvinnen. Selvsagt bør hun diskutere det med barnefaren, og høre hva han har å si, men man kan ikke pålegge henne noe som helst.

[Myrsnipa]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Scarlett: Jeg synes faktisk ikke dette er et vanskelig spørsmål. Et svangerskap er en stor påkjenning både fysisk og mentalt, og det er jo faktisk en del risiko knyttet til det. Det alene er nok til at man ikke bør kunne pålegge en annen å gjennomføre et svangerskap (gitt at man er godt innenfor abortgrensa osv.). Men i tillegg mener jeg at vetorett mot abort for barnefaren kan være et ganske fryktelig maktmiddel i feil hender. Nei, selvbestemt abort må være selvbestemt, av én eneste person, og det er den gravide kvinnen. Selvsagt bør hun diskutere det med barnefaren, og høre hva han har å si, men man kan ikke pålegge henne noe som helst.

AMEN!

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Scarlett: Jeg synes faktisk ikke dette er et vanskelig spørsmål. Et svangerskap er en stor påkjenning både fysisk og mentalt, og det er jo faktisk en del risiko knyttet til det. Det alene er nok til at man ikke bør kunne pålegge en annen å gjennomføre et svangerskap (gitt at man er godt innenfor abortgrensa osv.). Men i tillegg mener jeg at vetorett mot abort for barnefaren kan være et ganske fryktelig maktmiddel i feil hender. Nei, selvbestemt abort må være selvbestemt, av én eneste person, og det er den gravide kvinnen. Selvsagt bør hun diskutere det med barnefaren, og høre hva han har å si, men man kan ikke pålegge henne noe som helst.

Jeg er helt enig med deg i bekymringene, Tinetoff. Og jeg er slett ikke sikker på om det i det hele tatt er mulig å gjennomføre en slik løsning i praksis, nettopp fordi det lett kan misbrukes. I tilfelle vil det måtte medføre en kontrakt av noe slag, slik at kvinnen ikke pålegges noe ansvar utover svangerskapet.

Men jeg mener helt klart at kvinnen ihvertfall har en moralsk plikt til sterkt å vurdere dette. Det er godt mulig at jeg er preget av at jeg
a) er gravid, og tanken på abort gjør meg fysisk uvel (jeg er pro-choice, uten tvil)
b) har hatt ca. 1,25 svært ukompliserte svangerskap.

Men jeg står ved at et svangerskap vanligvis vil være et lite offer sammenlignet med at et barn kan kunne vokse opp.

AvivA, jeg skjønner ikke helt hvor du vil hen? Jeg mener ikke nødvendigvis at mor skal fraskrive seg sin rett? Og med hensyn til fars rettigheter, så skjønner jeg ikke hvorfor ikke flere skriver kontrakter på forhånd, spesielt hvis de ikke er et par. Uansett har han visse rettigheter i det øyeblikk de underskriver farskapserklæringen.

[Heiko]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Men jeg står ved at et svangerskap vanligvis vil være et lite offer sammenlignet med at et barn kan kunne vokse opp.

For meg ville ikke et svangerskap være et lite offer. Et vondt og slitsomt svangerskap (og fødsel) var en av grunnene til at jeg (vi) var i tvil om vi skulle ha et barn nummer to. Nå valgte vi å få barn nummer to, men ALDRI om det vil komme et barn nummer tre. Jeg ville ikke orke et svangerskap til.

(jeg ser at du skrev vanligvis, men valgte alikevel å svare slik)

[AvivA]

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

For meg ville ikke et svangerskap være et lite offer. Et vondt og slitsomt svangerskap (og fødsel) var en av grunnene til at jeg (vi) var i tvil om vi skulle ha et barn nummer to. Nå valgte vi å få barn nummer to, men ALDRI om det vil komme et barn nummer tre. Jeg ville ikke orke et svangerskap til.

(jeg ser at du skrev vanligvis, men valgte alikevel å svare slik)

Stakkars deg, du må jo hatt det fælt. Men så bra dere fikk nr 2
tipper dere ikke tviler engang lengre på den avgjørelsen
barn er nydelige skapninger

[Mams]

Jeg synes det er en selvfølge at faren får sagt sitt, men det er også alt.

Til syvende og sist er det kvinnen som må ta valget. Hun er den som må gå igjennom et evnt svangerskap og en fødsel, men det er også hun som må gjennomå en evnt. abort.

Gunnen til a jeg mener faren bør få si sin mening er at det kan være han kommer med innspill om ting som moren evnt. ikke har tenkt på. Både når det gjelder å beholde barnet eller å ta en abort.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Men jeg står ved at et svangerskap vanligvis vil være et lite offer sammenlignet med at et barn kan kunne vokse opp.

Eksempel: loven tillater min ex, som jeg ikke kan fordra, men som jeg lå med i fylla en helg, å tvinge meg til å gjennomføre et svangerskap jeg overhodet ikke ønsker. Jeg vet at mannen vil bli verdens verste pappa, og tanken på at han skal ha ansvaret for mitt barn tar omtrent livet av meg.

Jeg ønsker på ingen måte å beholde barnet (jeg er allerede alenemor til to barn), men jeg har ikke lov til å ta abort, siden jeg trenger mannens samtykke til dette. (Den endelige avgjørelsen er med andre ord flyttet fra den gravide kvinnen til den ikke-gravide mannen.) Med andre ord kan jeg velge å beholde et barn jeg vet at jeg ikke har ressurser til å ta godt vare på, eller jeg kan overlate det til en mann som jeg vet vil være en elendig far, men som nekter meg å ta en abort fordi han er en drittsekk.

Jeg kaller ikke det et lite offer.

Tinetoff har egentlig sagt alt som trengs sies i diskusjonen. For saklige argumenter, signerer jeg enkelt og greit hennes innlegg.

[AvivA]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Eksempel: loven tillater min ex, som jeg ikke kan fordra, men som jeg lå med i fylla en helg, å tvinge meg til å gjennomføre et svangerskap jeg overhodet ikke ønsker. Jeg vet at mannen vil bli verdens verste pappa, og tanken på at han skal ha ansvaret for mitt barn tar omtrent livet av meg.

Jeg ønsker på ingen måte å beholde barnet (jeg er allerede alenemor til to barn), men jeg har ikke lov til å ta abort, siden jeg trenger mannens samtykke til dette. (Den endelige avgjørelsen er med andre ord flyttet fra den gravide kvinnen til den ikke-gravide mannen.) Med andre ord kan jeg velge å beholde et barn jeg vet at jeg ikke har ressurser til å ta godt vare på, eller jeg kan overlate det til en mann som jeg vet vil være en elendig far, men som nekter meg å ta en abort fordi han er en drittsekk.

Jeg kaller ikke det et lite offer.

Tinetoff har egentlig sagt alt som trengs sies i diskusjonen. For saklige argumenter, signerer jeg enkelt og greit hennes innlegg.

Er det du forteller tilfelle?
Får helt vondt i meg!

[Bequita]

Opprinnelig lagt inn av AvivA, her.

Er det du forteller tilfelle?
Får helt vondt i meg!

Neineinei! Hun bare skisserer et mulig scenario dersom noe slikt var loven her til lands.

Jeg er forøvrig enig med Tinetoff & Co.

[kisha]

Opprinnelig lagt inn av Bequita, her.

Neineinei! Hun bare skisserer et mulig scenario dersom noe slikt var loven her til lands.

Jeg er forøvrig enig med Tinetoff & Co.

Så det var altså ikke sant?

[Bequita]

Opprinnelig lagt inn av kisha, her.

Så det var altså ikke sant?

Særlig Teo hadde funnet seg i noe sånt!

[kisha]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Eksempel: loven tillater min ex, som jeg ikke kan fordra, men som jeg lå med i fylla en helg, å tvinge meg til å gjennomføre et svangerskap jeg overhodet ikke ønsker. Jeg vet at mannen vil bli verdens verste pappa, og tanken på at han skal ha ansvaret for mitt barn tar omtrent livet av meg.

Jeg ønsker på ingen måte å beholde barnet (jeg er allerede alenemor til to barn), men jeg har ikke lov til å ta abort, siden jeg trenger mannens samtykke til dette. (Den endelige avgjørelsen er med andre ord flyttet fra den gravide kvinnen til den ikke-gravide mannen.) Med andre ord kan jeg velge å beholde et barn jeg vet at jeg ikke har ressurser til å ta godt vare på, eller jeg kan overlate det til en mann som jeg vet vil være en elendig far, men som nekter meg å ta en abort fordi han er en drittsekk.

Jeg kaller ikke det et lite offer.

Tinetoff har egentlig sagt alt som trengs sies i diskusjonen. For saklige argumenter, signerer jeg enkelt og greit hennes innlegg.

Det stemmer ikke med norsk lov. Bor du i Norge?

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av kisha, her.

Det stemmer ikke med norsk lov. Bor du i Norge?

Hypotetisk, kjære deg, hypotetisk.

[kisha]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Hypotetisk, kjære deg, hypotetisk.

Nå ble jeg lettet. Men det kunne jo vært tilfelle i en situasjon......

[Zefid]

Opprinnelig lagt inn av kisha, her.

Nå ble jeg lettet. Men det kunne jo vært tilfelle i en situasjon......

Ja, og nettopp derfor er det ikke aktuelt med en slik lovgiving/givning

Signerer også Tinetoff

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Scarlett: Jeg synes faktisk ikke dette er et vanskelig spørsmål. Et svangerskap er en stor påkjenning både fysisk og mentalt, og det er jo faktisk en del risiko knyttet til det. Det alene er nok til at man ikke bør kunne pålegge en annen å gjennomføre et svangerskap (gitt at man er godt innenfor abortgrensa osv.). Men i tillegg mener jeg at vetorett mot abort for barnefaren kan være et ganske fryktelig maktmiddel i feil hender. Nei, selvbestemt abort må være selvbestemt, av én eneste person, og det er den gravide kvinnen. Selvsagt bør hun diskutere det med barnefaren, og høre hva han har å si, men man kan ikke pålegge henne noe som helst.

Jeg syns faktisk at man burde pålegge mor å snakke med barnefaren før en eventuell abort. De har vært to om det og jeg syns det er brutalt mot faren at han ikke skal bli rådspurt før hun gjennomfører en abort. Til syvende og siste så er det mor som tar valget, men å snakke med barnefaren bør være en selvfølge....

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Jeg syns faktisk at man burde pålegge mor å snakke med barnefaren før en eventuell abort. De har vært to om det og jeg syns det er brutalt mot faren at han ikke skal bli rådspurt før hun gjennomfører en abort. Til syvende og siste så er det mor som tar valget, men å snakke med barnefaren bør være en selvfølge....

Det kommer an på. Jeg kan se for meg tilfeller der det vil være helt urimelig å pålegge henne noe slikt - i en del tilfeller vil det være urimelig å pålegge henen å ha kontakt med barnefaren i det hele tatt. (Jfr. Kies innlegg.)

(I "normale" parforhold ser jo jeg også det som en selvfølge at hun forteller ham at hun er gravid. Men det tror jeg nesten alltid skjer. Jeg kan ikke se for meg at det skjer særlig ofte at kvinner i etablerte, gode forhold blir gravide og tar abort uten å fortelle partneren om det, og i alle fall tror jeg ikke det skjer så ofte at det er noen grunn til å lovpålegge noe slikt.)

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det kommer an på. Jeg kan se for meg tilfeller der det vil være helt urimelig å pålegge henne noe slikt - i en del tilfeller vil det være urimelig å pålegge henen å ha kontakt med barnefaren i det hele tatt. (Jfr. Kies innlegg.)

(I "normale" parforhold ser jo jeg også det som en selvfølge at hun forteller ham at hun er gravid. Men det tror jeg nesten alltid skjer. Jeg kan ikke se for meg at det skjer særlig ofte at kvinner i etablerte, gode forhold blir gravide og tar abort uten å fortelle partneren om det, og i alle fall tror jeg ikke det skjer så ofte at det er noen grunn til å lovpålegge noe slikt.)

Jeg uttalte meg fra "normalen" såklart. Det er helt klart tilfeller der det ikke bør være en selvfølge at man skal måtte si det til barnefaren. Det beste er om det er en selvfølge at faren skal få vite det, når det er riktig. Uten at man må pålegge. Det er en del kvinner som bruker menn for å bli gravide. Har vært borti det..... De har kun hatt en ting i hodet når de har fått seg mann og det er å bli gravide. Så stikker de eller bruker barnet i magen for det det er verdt mot mannen. Også noe utenom normalen heldigvis, men de finns dessverre.

Kvinner kan være fæle.....

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Jeg uttalte meg fra "normalen" såklart. Det er helt klart tilfeller der det ikke bør være en selvfølge at man skal måtte si det til barnefaren.

Nettopp. Derfor kan man ikke pålegge alle å gjøre det. (Legen kan jo oppfordre kvinnen å snakke med barnefaren, men jeg er helt mot å gjøre det obligatorisk.)

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Kvinner kan være fæle.....

Ja det kan de. Det kan menn også. Jeg er så lei av den greia med å sette menn og kvinner opp mot hverandre på den måten og gjøre kjønnet til et issue i om de er fæle eller ikke.