Gå tilbake   Foreldreportalen > FPForum > Kultur og underholdning > Tinetoffs litteraturforum

Doris Lessing: The Grass is Singing (Det synger i gresset)

Tinetoffs litteraturforum Litteraturdiskusjoner, bokanbefalinger, lesesirkel mm

 
 
Trådverktøy Visningsmåter
Gammel 17-11-07, 09:09   #3
Toffskij
kamerat
 
Toffskij sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2006
Innlegg: 29.308
Blogginnlegg: 694
Toffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme omToffskij har et rykte de fleste bare kan drømme om
Standard

Sv: Doris Lessing: The Grass is Singing (Det synger i gresset)

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det slo meg hvor gjennomført usympatisk og usjarmerende hovedpersonen er, og hvordan jeg virkelig aldri fikk noen sympati med henne, samme hvor godt kjent jeg ble med henne - til tross for at hun hadde et virkelig tragisk liv (og det var veldig synd på henne), og til tross for hvor mye forståelse man på mange måter fikk for hvordan hun er. Det virker både originalt og - tja - modig på meg å ha en hovedperson som det ikke egentlig er noen unnskyldning for (men som likevel ikke er et monster eller en klisjé).

Ja, det er veldig sant. Beskrivelsen av Mary er jo veldig inngående, vi får vite veldig mye om hvordan hun er skrudd sammen. Det er ikke ofte man ser en så usympatisk person forstått så godt. Jeg leste et eller annet sted at Lessing "bygger opp sympati for personene, og er så modig nok til å trekke den tilbake igjen", eller noe slikt, og det syntes jeg var ganske treffende. I skildringen av Marys tomme og meningsløse byliv fikk i hvert fall jeg først og fremst følelsen av at hun var en person på feil sted, som kanskje kunne hatt et godt liv et annet sted, med andre mennesker. I en mer klisjépreget bok ville hun sikkert funnet lykke og mening i nybyggerlivet. Men når Mary kommer ut på landet, begynner man å mistenke at hun egentlig er livsudyktig hvor som helst, bare at det synes langt bedre og får langt verre konsekvenser når hun sitter der på den spartanske gården, milevis fra folk, og hennes manglende evner til å ha nære relasjoner blir forferdelig klare i forholdet til Dick.

Dick er for øvrig ganske sympatisk, synes jeg, eller så sympatisk som man kan vente seg av en rhodesisk nybygger (og i hvert fall i forhold til den skrekkelige Charlie Slatter). Livsudyktig han også, selvsagt, men på en helt annen måte. Full av drømmer, ute av stand til å gjennomføre. Følsom og taus. Tar vare på jorda, behandler de svarte arbeiderne anstendig nok og med en viss forståelse.

Hvorfor drepte egentlig Moses Mary? Var det hevn for piskingen? Var det fordi hun avviste ham like før? Hvor langt gikk egentlig forholdet?

__________________
Prima (0503) et Secunda (0505)

“Do you find it easy to get drunk on words?"
"So easy that, to tell you the truth, I am seldom perfectly sober.”
(Dorothy L. Sayers, Gaudy Night)
Toffskij er ikke aktiv   Svar med sitat
 

Trådverktøy
Visningsmåter

Innleggsregler
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke skrive svar
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke endre dine innlegg

BB code is
[IMG] kode er
HTML kode er Av
Bytt forum


Alle klokkeslett er GMT +2. Klokken er nå 15:05.


Powered by vBulletin
Copyright ©2000 - 2026, Jelsoft Enterprises Ltd.
Norsk: Lavkarbo.no | Selvrealisering.no
©2006 - 2015, Foreldreportalen.no