Mild avstraffelse av barn bør tillates

[Perhonen]

Jeg tror slett ikke barn fødes onde. Det kan ikke være mulig er mitt syn. Jeg ser barna i barnehagen slå og bite hverandre, og slik erfare at det de gjør volder et annet barn smerte. De blir selv bitt og slått og erfarer slik selv smerte. Et barn uten empati og uten evne til å kjenne smerte på samme måte som de fleste andre gjør seg ikke disse erfaringene på samme måte. De forstår ikke at å slå en annen gjør den andre vondt. Og barn som lærer at man oppdras gjennom vold vil sikkert i mange tilfeller videreføre denne tankegangen til egne barn. De kjenner ingen annen måte å bli oppdratt eller å oppdra på. Mine barns far er blitt oppdratt med avvisning og taushet, samt ørefiker og slag, slik ville også han oppdra sine egne barn, og han forstår ikke at jeg ikke ønsket den samme form for oppdragelse. Han ville da bare "banke litt folkevett inn i hodet på ungan". Jeg har også vært sinna og sagt ting jeg har angret på, men vil alltid være i stand til å endre meg, og i stand til å se mine feil og begrensninger og be om unnskyldning både til barna mine om de er blitt urettferdig behandlet og også til andre. Min eksmann har aldri lært å be om unnskyldning. Han har lært at med trusler og avvisning oppnår man det man ønsker her i verden. Han tror den dag i dag at ved å avvise andre vil de til sist komme krypende for å trygle ham om å komme tilbake. Også sine egne barn.
Jeg håper de årene barna mine har hatt uten sin far har rettet opp det synet de engang fikk på foreldre rollen. At de aldri vil behandle egne barn slik deres egen far har behandlet dem. Den milde avstraffelsen som Carl I Hagen synes så godt om.

Jeg var forleden på et foredrag med Magne Raundalen, som sa at noe av det barn virkelig trenger trening i i dag er å SNAKKE MED VOKSNE. Da jeg var barn hadde vi ikke tv, og kveldene ble brukt til samtaler, og historie fortelling. Kanskje trenger vi å bruke tid sammen, både barn og voksne. Finne løsninger sammen, uten vold.