Introvert og ekstrovert

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det er ikke helt riktig etter teorien, men man må være adskillig mer typeteknisk detaljert for å si noe om dette.

Dette var visst ikke-kvalitetskontrollert og sterkt forenklet informasjon fra en skravlete og naturligvis ekstrovert kursleder.

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

INFJ (og INTJ også, Toffen) har N som primærfunksjon og T som sekundær - noe som betyr at tenkingen er utadrettet. Utadrettet tenking høres kanskje merkelig ut, men det er å tenke (det vil i denne sammenhengen si å ta beslutninger på rasjonelt grunnlag) ved å snakke (eller skrive) - jeg gjør det i veldig stor grad; jeg kommer ofte frem til hva jeg egentlig mener mens jeg formulerer meg, eller til og med mens jeg diskuterer. Mens for eksempel INTP har T som sin primærfunksjon, så den er dermed innadrettet - det betyr at de i større grad tenker ferdig før de formulerer seg (og dermed at de oppfatter andres formuleringer mer som endelige, absolutte uttalelser enn som foreløbige utkast :erfaren: ).

Jeg gjør nok litt begge deler. Jeg opplever ofte at jeg snakker overlegent mest når det handler om noe jeg har tenkt grundig gjennom på forhånd, selv om jeg ofte også kommer på nye momenter mens jeg formulerer meg. Samtidig er det sånn at jeg veldig ofte har tenkt mens jeg har skrevet og skrevet mens jeg har tenkt.

[Aminta]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Jeg gjør nok litt begge deler. Jeg opplever ofte at jeg snakker overlegent mest når det handler om noe jeg har tenkt grundig gjennom på forhånd, selv om jeg ofte også kommer på nye momenter mens jeg formulerer meg. Samtidig er det sånn at jeg veldig ofte har tenkt mens jeg har skrevet og skrevet mens jeg har tenkt.

Oh, det går ann med en kombinasjon altså, dette er veldig typisk meg.
Nå er jeg sjenert også da, det spiller vel også litt inn, hvis det er fremmede der er jeg helt klart mest stille, inntil det kommer opp noe jeg har tenkt gjennom på forhånd. Mens med de nærmeste kan jeg diskutere mer og komme på nye momenter mens jeg snakker.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Aminta, her.

Oh, det går ann med en kombinasjon altså, dette er veldig typisk meg.
Nå er jeg sjenert også da, det spiller vel også litt inn, hvis det er fremmede der er jeg helt klart mest stille, inntil det kommer opp noe jeg har tenkt gjennom på forhånd. Mens med de nærmeste kan jeg diskutere mer og komme på nye momenter mens jeg snakker.

Nettopp, det er en veldig god illustrasjon av hva "preferanse" betyr. Hvis du er sjenert, kan du føle deg ille tilpass i en sosial setting og dermed ikke greie eller ønske å oppføre deg slik du egentlig er mest komfortabel med. Preferansene beskriver hvordan man er og oppfører seg når man er avbalansert og mentalt stabil og frisk, ikke hvordan man oppfører seg under press og i utypiske og stressende situasjoner (eller hvis man har psykiske problemer). Når du er i en situasjon du er trygg på, kan du derimot "være deg selv" og følge dine egne preferanser.

Og naturligvis finnes det situasjoner der man ønsker å (eller må) oppføre seg "atypisk" - at man må snakke til en forsamling selv om man foretrekker å sitte alene og skrive, eller at man må jobbe alene på et prosjekt selv om man foretrekker å samarbeide. Introverte er ikke ute av stand til å "ekstrovertere", og folk som foretrekker å "tenke høyt" greier også fint å tenke inne i seg fra tid til annen.

[Aminta]

Takk for svar, Skilpadda, veldig interessant dette!
Og klart, jeg har skjønnt at du tenker mye

Ble sittende og tenkte på de nærmeste og hva jeg tror de er
En av mine beste venner og jeg er rake motsetninger, han er veldig ekstrovert og jeg veldig introvert, men vi har alikevel funnet en greie som funker for begge, artig det der.