Ville du byttet barna tilbake?

[GinaK]

Skjønner ikke helt hvordan dette er mulig. De to gangene jeg har født har jeg ikke vært fra barna et eneste sekund. Veiing foregikk på samme rom som jeg var og pappan var med bort til vekten som var max 5meter unna. Båndet de fikk rundt håndelddet ble satt på rett etter veiing..
Barna var aldri ute av mitt synsfelt den lille stunden vi var på sykehuset!
Min første er som snytt ut av nesen på pappan og 2.mann ser selv jeg at likner på meg. Ingen tvil her ihvertfall.

Helt forferdelig at sånt kan skje. 10 måneder er lenge. Min første tass kunne gå da han var 10 måneder. Da pappan kom hjem fra jobben løp han han i møte hver bidige dag. Tenk om han plutselig skulle bytte han med en annen! Nei, gud bedre..

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av GinaK, her.

Skjønner ikke helt hvordan dette er mulig. De to gangene jeg har født har jeg ikke vært fra barna et eneste sekund.

Flere steder i verden er det fremdeles helt vanlig å ha barna på fellesrom bak en glassvegg der alle foreldrene kan fint stå på utsiden og beundre sine nyfødte.

[Mei]

Dette er en tragedie, først og fremst for barna. Jeg får frysninger når jeg tenker på hva dette gjør med tilknytningen deres. Det må jo få følger for dem psykisk/mentalt resten av livet uansett hva foreldrene velger å gjøre.

Jeg aner rett og slett ikke hva jeg hadde gjort som forelder.

[Martis]

Opprinnelig lagt inn av zol, her.

Dette er en tragedie, først og fremst for barna. Jeg får frysninger når jeg tenker på hva dette gjør med tilknytningen deres. Det må jo få følger for dem psykisk/mentalt resten av livet uansett hva foreldrene velger å gjøre.

I følge en psykolog som ble forelagt denne problemstillingen i nettavisen var byttingen verre for mødrene, enn for barna siden de er så små.

Jeg aner ikke hva jeg hadde gjort? jeg ville uansett ønsket å ha tett kontakt med det andre foreldreparet slik at jeg kunne følge med på og ha kontakt med det andre barnet.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av zol, her.

Dette er en tragedie, først og fremst for barna. Jeg får frysninger når jeg tenker på hva dette gjør med tilknytningen deres.

Ifølge min psykiatervenninne går det antagelig bra.

Så lenge barna har fått en hovedtilknytningsperson den første tiden, slik at de har lært det å knytte seg til noen, kan tilknytningen overføres til andre. Problemer kommer først når de blir tatt vare på av flere forskjellige, slik det skjer på barnehjem.

Hva jeg ville gjort selv? Aner ikke. Det ville vært forferdelig å gi fra seg barnet sitt, men samtidig også umulig å vite at det barnet jeg fødte var et annet sted. Heldigvis er problemstillingen bare teoretisk for meg.

[Maz]

Det er litt for enkelt å si klart ja eller nei til dette. Det er en fortvilet situasjon for alle parter.

Om parene har fått kontakt seg i mellom og ikke bytter umiddelbart så synes jeg de får gjøre det som føles best for dem. Det er ikke som de bytter samme dag som de fant det ut.

For barna tror jeg det er langt bedre å bytte nå enn senere.

[GeekyGirrrl]

Jeg husker når jeg var liten at jeg ofte skulle ønske at jeg var forbyttet på sykehuset og at noen kom og sa at jeg skulle få nye foreldre
... eller at broren min var forbyttet på sykehuset slik at han ble byttet ut
Men egentlig ville jeg nok blitt fra meg om mamma og pappa ikke hadde vært mamma og pappa likevel.

Jeg ville nok hatt store problemer med å bytte tilbake ja, men det er så vanskelig å sette seg inn i problemstillingen at jeg ikke vet hva jeg ville gjort Ja takk begge deler??

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Bundbury, her.

Det er litt for enkelt å si klart ja eller nei til dette. Det er en fortvilet situasjon for alle parter.

Om parene har fått kontakt seg i mellom og ikke bytter umiddelbart så synes jeg de får gjøre det som føles best for dem. Det er ikke som de bytter samme dag som de fant det ut.

For barna tror jeg det er langt bedre å bytte nå enn senere.

Jeg tror jeg ville ha byttet. Men såklart med en myk overgang. Ikke bare tatt den andre ungen og dratt liksom..

Barn er jo tilpasningsdyktige, og jeg tror ikke det vil være problematisk for barna og knytte seg til de biologiske foreldrene når de er under 1 år. Det er nok verre for de voksne.

Grusom sak.

[Beckett]

Dette er jo helt utrolig og tragisk.

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Hva jeg ville gjort selv? Aner ikke. Det ville vært forferdelig å gi fra seg barnet sitt, men samtidig også umulig å vite at det barnet jeg fødte var et annet sted. Heldigvis er problemstillingen bare teoretisk for meg.

Enig med allium.

[goldnugget]

Huff jeg vet ikke helt..... jeg ville ønsket meg begge barna!

[Macky]

Jeg ville nok ha byttet tilbake ja.

[Zip]

Eg ville bytta så lenge dei var så små.

Vesla her var navn og lappelaus ei stund på sjukehuset.
Ho blei født på fødestue her og der brukar dei ikkje navneband (små forhold ja ), men når ho var 2 dagar måtte me reise på sjukehuset pga høg bilrubin. Ho blei lag i lyskasse med ein gong me kom ned. Var å amma ho ein gong på vaktrommet der, og neste gong ho skulle ha mat kom dei med ho på rommet og barnepleiaren som bar ho blei ganske forferda fordi ho ikkje hadde band på seg, strengt forbudt. Heldigvis hadde ho eit fødselsmerke så eg visste heilt sikkert at ho var vår, pluss at me kjente ho jo ganske godt da