Er det bare jeg som har mer og kulere klær til ungen enn meg selv?

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Hvorfor det? Hva er farlig med hele, rene klær i helt forskjellige farger så lenge ungen synes det er fint? De lærer fort nok hvordan det "skal" være, hvorfor må vi lære bort slike uviktige ting? Er det ikke viktigere at de føler seg fine selv? Det er jo det man indirekte forteller dem, at deres smak ikke er like god som vår smak, siden de kombinerer en oransj olabukse med en rosa strikkegenser. Og det ønsker jeg ikke å formidle mine barn.

Man formidler ulike ting til sine barn, og for meg, som har vært opptatt av fargesammensetninger og estetikk siden jeg var liten er det viktig.

Og oransje og rosa kan fint gå sammen, om det er rette valørene.

[Pastill]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Man formidler ulike ting til sine barn, og for meg, som har vært opptatt av fargesammensetninger og estetikk siden jeg var liten er det viktig.

Og oransje og rosa kan fint gå sammen, om det er rette valørene.

Jeg og...får bare ikke til å ta på han HELT mismatchende klær. Kler han sånn som jeg ville kledd meg selv ..om jeg var 3 år

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Man formidler ulike ting til sine barn, og for meg, som har vært opptatt av fargesammensetninger og estetikk siden jeg var liten er det viktig.

Og oransje og rosa kan fint gå sammen, om det er rette valørene.

Misforstå meg rett, jeg er veldig opptatt av estetik, fragesammensetning og hvilken farge til hvilken person selv. Men det er MIN interesse, det er min greie. Det er en fin liten overflatisk hobby jeg har, og ikke noe ungene mine trenger å bekymre seg om. For det betyr egentlig ingenting i den store sammenhengen, og jeg mener at de burde få utvikle slike interesser selv.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Misforstå meg rett, jeg er veldig opptatt av estetik, fragesammensetning og hvilken farge til hvilken person selv. Men det er MIN interesse, det er min greie. Det er en fin liten overflatisk hobby jeg har, og ikke noe ungene mine trenger å bekymre seg om. For det betyr egentlig ingenting i den store sammenhengen, og jeg mener at de burde få utvikle slike interesser selv.

For meg blir det veiledning. Jeg lar for eksepmel tiåringen få klær som jeg ikke liker, men jeg veilder henne til å sette klær sammen slik at det ser ok ut. Eller, det vil si, tiåringen klarer det fint selv nå, og slik esteisk sans er godt å kunne. Jeg ser f.eks i faget Kunst og håndverk at mange tiendeklassinger ikke aner hvordan man kombinerer farger. For ikke å snakke om voksne mennesker som ikke kan kle seg selv.

g dette er ikke noe som det er mye fokus på hjemme hos oss, det er bare en del av slik vi lever.