Personlighetstest-spørsmål

[him]

Opprinnelig lagt inn av Pastill, her.

Kommer litt ann på. Men MÅ jeg bestemme meg så liker jeg nok best å holde alle muligheter åpne.

Ja, det kan jeg tenke meg. Du har jo ikke en gang lyst til å bestemme deg helt i denne undersøkelsen.

[Pastill]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Ja, det kan jeg tenke meg. Du har jo ikke en gang lyst til å bestemme deg helt i denne undersøkelsen.

Nemlig.

Satt faktisk å diskuterte dette med en venninne seneste i sta.
Jeg LIKER faktisk usikkerhet. Nyter liksom spenningen ved å ikke vite hva utfallet blir.
En av grunnen er vel at jeg HÅPER på positivt, men blir det negativt så vet jeg at jeg takler det.

[Skilpadda]

Jeg kan ofte synes det er vondt og vanskelig å komme så langt at jeg greier å bestemme meg, men jeg er nesten alltid mest fornøyd etter at jeg har bestemt meg. (Kanskje det henger sammen, og at grunnen til at jeg synes det er vanskelig å bestemme meg er at jeg misliker å være i har-ikke-bestemt-meg-enda-modus?)

[Noba]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg kan ofte synes det er vondt og vanskelig å komme så langt at jeg greier å bestemme meg, men jeg er nesten alltid mest fornøyd etter at jeg har bestemt meg. (Kanskje det henger sammen, og at grunnen til at jeg synes det er vanskelig å bestemme meg er at jeg misliker å være i har-ikke-bestemt-meg-enda-modus?)

Signerer bare denne jeg, akkurat sånn har jeg det også

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg kan ofte synes det er vondt og vanskelig å komme så langt at jeg greier å bestemme meg, men jeg er nesten alltid mest fornøyd etter at jeg har bestemt meg. (Kanskje det henger sammen, og at grunnen til at jeg synes det er vanskelig å bestemme meg er at jeg misliker å være i har-ikke-bestemt-meg-enda-modus?)

Må bare signere S her. Hun sier det bedre enn jeg klarte å tenke selv, og jeg bestemte meg kjapt for å herme.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg kan ofte synes det er vondt og vanskelig å komme så langt at jeg greier å bestemme meg, men jeg er nesten alltid mest fornøyd etter at jeg har bestemt meg. (Kanskje det henger sammen, og at grunnen til at jeg synes det er vanskelig å bestemme meg er at jeg misliker å være i har-ikke-bestemt-meg-enda-modus?)

Ser at folk signerer denne så det er nok jeg som er rar, men det virket da VELDIG lite logisk?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ser at folk signerer denne så det er nok jeg som er rar, men det virket da VELDIG lite logisk?

Hva er lite logisk, mener du? Jeg liker best å ha bestemt meg, derfor mistrives jeg med å ikke ha bestemt meg enda, så når jeg er i den situasjonen at jeg må bestemme meg, er jeg usikker og mistilpass og synes det er vanskelig å finne ut hva jeg vil. (Dersom man er av typen som foretrekker å holde mulighetene åpne, vil man antagelig i større grad være bekymret og mistilpass etter å ha bestemt seg, lure på om det nå egentlig var så lurt å velge dette, skulle ønske man hadde flere alternativer og føle seg "låst" eller noe slikt. Begge reaksjoner er like "logiske", men preferansen som ligger til grunn for reaksjonen er omvendt.)

[him]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Hva er lite logisk, mener du? Jeg liker best å ha bestemt meg, derfor mistrives jeg med å ikke ha bestemt meg enda, så når jeg er i den situasjonen at jeg må bestemme meg, er jeg usikker og mistilpass og synes det er vanskelig å finne ut hva jeg vil. (Dersom man er av typen som foretrekker å holde mulighetene åpne, vil man antagelig i større grad være bekymret og mistilpass etter å ha bestemt seg, lure på om det nå egentlig var så lurt å velge dette, skulle ønske man hadde flere alternativer og føle seg "låst" eller noe slikt. Begge reaksjoner er like "logiske", men preferansen som ligger til grunn for reaksjonen er omvendt.)

Ja, det er dette som er teorien bak.

De fleste er selvfølgelig en plass "midt på treet", og derfor kan det også være vanskelig å svare på slike spørsmål. Selv er jeg som sagt absolutt ikke typen som liker å være i "tenkeboksen". Jeg er veldig praktisk av meg og jeg liker at det skjer noe. Jeg liker å agere, handle, arbeide mot et mål. Jeg er også veldig målbevisst. Det er sjeldent at jeg gjør ting "bare for morro" (noen unntak har jeg selvfølgelig, men ... )

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Ja, det kan jeg tenke meg. Du har jo ikke en gang lyst til å bestemme deg helt i denne undersøkelsen.

Jeg går av og til noen runder, men foretrekker at de blir i fåtall, rundene altså. Dette har nok kommet med alderen...
Jeg har det absolutt best når jeg har bestemt meg, eller kan bestemme meg uten å gå runder.

Som for eksempel i en hvilken som helst butikk: Enten ser jeg det jeg er ute etter DER!!!
Eller jeg gir faen der og da, og ser en annen plass.
Å gå å lure....det gjør meg bare forvirret, eller oftest irritert...
Jeg tror jeg har god kontakt med magefølelsen, og følger den som oftest.


Eh...

[Marge]

Jeg liker egentlig ikke så godt å ha valgmuligheter for jeg har litt bestemmelsesvegring... og når jeg først har bestemt meg så blir det ofte til at jeg grubler i ettertid på om jeg valgte rett. Samtidig liker jeg godt å kunne ha flere muligheter og ikke være fastlåst.. motsier meg selv litt

[maggypop]

Good one!
Jeg er nok der at jeg ikke gidder ta standpunkt med mindre det er noe som virkelig betyr noe for meg.
Utrolig hvor lite som virkelig betyr noe for meg, egentlig...

[Benzo]

Opprinnelig lagt inn av Rypejenta, her.

Jeg liker egentlig ikke så godt å ha valgmuligheter for jeg har litt bestemmelsesvegring... og når jeg først har bestemt meg så blir det ofte til at jeg grubler i ettertid på om jeg valgte rett. Samtidig liker jeg godt å kunne ha flere muligheter og ikke være fastlåst.. motsier meg selv litt

Ja, der har du meg, i et nøtteskall.

[Heiko]

Er enig med Skilpadda i at det er ofte en vondt og vanskelig vei å gå før jeg komme så langt at jeg greier å bestemme meg, defor er det godt å ta en avgjørelse. Alikevel er de fleste valg (heldigvis) mulig å endre, på den måten blir ikke alle avgjørelser så endelige og "skumle".

For eksempel var veien laaaaaang, tung og temmelig skremmende da vi skulle bestemme oss for hvor vi skulle flytte. Ut av byen alternativet var i lang tid rett å slett forferdelig skummelt, helt til det gikk opp for meg en dag at dette ikke var et endelig valg, men vi kunne jo bare flytte inn igjen om vi angret oss. Noen ganger henger man seg bare opp og ser ikke mulighetene.

[GeekyGirrrl]

Ikke så veldig vanskelig den der, jeg vet stort sett med en gang hva jeg vil. Og å bestemme seg for noe har aldri vært vanskelig. Jeg visste allerede på ungdomsskolen at jeg ville jobbe med data når jeg ble stor, jeg visste også at det måtte bli Trondheim som ble studieby og jeg visste at jeg ville ha mann og barn.

Eneste problemet har vel vært at hver gang jeg har fått meg kjæreste så har jeg bestemt meg for han, og så har ikke han vært like bestemt... Men han jeg har nå har jeg barn med og han har fridd, så det blir han. Vi er like bestemte begge to, så vi må gå en del runder før vi kan bestemme oss for noe sammen da..

[Go\jenta]

Er helt klart mest fornøyd NÅR jeg har bestemt meg.

[Hasselnøtt]

Det kommer helt an på. Jeg trives nok godt med åpen vei foran meg; der ikke alt er spikret og fastlåst. For eksempel vet jeg ikke hva jeg skal gjøre (jobbmessig) etter at jeg er ferdig med permisjonen, og det er en følelse jeg faktisk nyter. Imidlertid kan det være anderledes de gangene jeg må ta et valg og har press på meg. Da er det godt å bli ferdig med avgjørelsen og bestemme seg.