Kunne du vært surrogatmor?

[Sitron]

Det var nå en vanvittig sum du tok ut av luften.
Om man ønsker å hjelpe nære venner, så burde man kanskje tenke seg om tretten ganger når man ser at man er så steike dyr i drift at det vil ende opp med temmelig høye merutgifter.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Det var nå en vanvittig sum du tok ut av luften.
Om man ønsker å hjelpe nære venner, så burde man kanskje tenke seg om tretten ganger når man ser at man er så steike dyr i drift at det vil ende opp med temmelig høye merutgifter.

Ja, nå vil jo jeg helt eksplisitt IKKE under noen omstendigheter være surrogatmor for noen som helst noen sinne, og hvis jeg skulle vært det, er det ikke veldig sannsynlig at jeg hadde tatt meg betalt for det.

Men hvis jeg, helt hypotetisk, skulle hatt et brennende ønske om at min søster eller venninne skulle vært surrogatmor for meg, så hadde jeg ikke reagert en millimeter på det om de ville hatt godt betalt for jobben.

[Mams]

Om jeg skulle vært surrugatmor ville jeg ikke vært det for noen i familien eller som jeg kjente godt.
Det fordi barnet da ville vært en jeg måtte omgås med ofte og den biten hadde ikke jeg taklet tror jeg.
Da vile det vært bedre med noen som ikke bodde i nærheten og hvor jeg i en viss grad selv kunne hatt kontroll over kontakten med barnet.

Skulle jeg gjort det ville jeg ikkeklart å ta betalt tror jeg. Greit å få dekt faktisk utgifter ja, men i Norge er vi så heldig at det meste er gratis sm har med svangerskap å gjøre. Med unntak av klær da.

Men jeginnrømmer at jeg nok ikke hadde fikset å gå gavid uten å få premie i form av et lite barn.

Eggdonor derimot hadde jeg ikke hatt noen problemer med å være.
Et egg med mine arvestoff i ja, men jeg vil ikek være moren til barnet.
Den personen som bærer fram barnet vil være moren i mine øyne.

SIdestiller det helt med å være sæddonor, regner med at de fleste ikke ser på sæddonatoren som faren til barnet, men evnt partner/ektefele som moren har.
En mor/far er ikke nødvendigvis den biologiske forelderen, men den som er der for barnet etter at det er født.

[gullet]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Ikke planer.

For det første ville jeg ikke klart å bære frem et barn uten å føle av det var mitt barn, så jeg ville ikke klart å gi det fra meg etter fødselen.

For det andre ville det at jeg anså barnet som mitt, garantert føre til problemer i forhold til mitt syn på oppdragelsen og omsorgen barnet skulle få; jeg ville helt sikkert ikke klare å la være å blande meg bort i hvilken oppvekst "mitt" barn ble gitt. (Å være surrogatmor for ukjente ville selvsagt løse akkurat det problemet, men det ser jeg i alle fall ikke noen grunn til å være.)

For det tredje synes jeg rett og slett ikke at det å få (biologisk) egne barn er viktig nok til at jeg synes det er nødvendig å gjøre et slikt offer for noen. Jeg synes selv at adopsjon er et fullgodt alternativ til å føde barn, og derfor ville jeg ikke ha videre forståelse for at noen ønsket at jeg skulle bære frem et barn for dem.

Aldri, og Teofelia forklarer greit hvorfor.