Om å la barn gå til barnehagen alene

[Go\jenta]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Dette synes jeg selvfølgelig høres helt trygt og fint ut.

Det jeg først og fremst tenker på, er hele situasjonen rundt henting og bringing, som jo nesten blir som et rituale.

I vår bhage ser de helst at vi følger barna helt inn til frokostbordet. Jeg og den voksne der slår av noen ord om det som måtte være aktuelt ( eldstemann er kanskje litt ekstra trøtt, lei seg, oppspilt, glad, skal bli hentet av noen andre, være med noen hjem...etc). vi tar farvel med en god klem og noen hygelige ord i øret. Om han ikke er helt i slaget, og kanskje skulle være litt sår, setter jeg meg ned litt sammen med han, eller han får lov å bli med ut for å vinke.
På ettermiddagen har jeg anledning til å spørre en av de ansatte hvordan dagen hans har vært, se han litt i lek, bli vist noe han har laget.

Det er denne kontakten, oppmerksomheten, omsorgen, interessen, deltagelsen jeg synes er verdifull.

Og det å gå alene noen ganger på våren før skolestart kan jeg da godt skjønne poenget med.
Men nå er det høst - og barnet det hele startet med har jo da et helt år igjen til skolestart. Jeg synes h*n burde bli fulgt.

Det var detaljert....... Blir litt av en overgang til skolen, da, der man ikke har særlig anledning til å prate med noen som helst før skolen starter....der kommunikasjonen stort sett foregår over meldingsboka. Når barnet hentes på sfo, er min erfaring at det også blir liten tid til prat. Dessuten vet sfo ingenting om hvordan det har vært i skoletiden. Hadde det vært meg, hadde jeg kuttet litt ned på disse oppmerksomhetsstundene mot slutten av bhg-året, så ikke overgangen blir så stor......