Sv: Gruffetråd #23
Jeg satt bak en fyr på toget en gang, som førte en samtale over høyttaler med ei tydelig fortvilt og opprørt dame. Hun kan umulig ha visst at andre hørte henne. De snakka spansk, og det gjør ikke jeg, men jeg kan såpass latin at jeg skjønte at «mi culpa» betyr «min skyld», og hun gråt og var ute av seg. Det pågikk lenge, jeg turte ikke si noe, så gikk for en feig, passiv-aggressiv sanksjon i stedet. Eksen satt nemlig ved siden av meg, så jeg henvendte meg til ham og sa: «Kan du love meg at du aldri tar noen av våre private samtaler over høyttaler?» Han foran avslutta like etter. Jeg syntes det var så utrolig ubehagelig og invaderende, og hadde veldig vondt av den (antakelig) intetanende, fortvilte dama. Det er ille nok med folk som ser serier på toget, men jeg synes altså det er rart hvor grenseløse en del folk får seg til å være.
__________________
"These books gave Matilda a hopeful and comforting message: You are not alone."
— Roald Dahl, Matilda
|