Er dette ironi?

[oslo78]

Jeg tenker dette - som mye annet - løses med to standarder. En for hva man forventer av andre og en for hva man faktisk giør og ønsker å gjøre selv. Altså litt høyere forventninger til seg selv enn til andre. Jeg forventer ikke at noen andre skal bidra med noe til våre barn, men jeg ønsker selv å bidra for andres. Da blir jeg aldri skuffet, blir positivt overrasket hvis noen gjør noe for dem og håper jeg positivt overrasker andre ved å hjelpe dem. Hvis alle tenker sånn, så blir det et veldig hyggelig miljø å være i.

Min egen storfamilie på pappas side er slik som input og nextlife beskriver. De/vi er så nære at alle fikser alt til alle hele tiden. Jeg ønsker og håper at det blir slik med oss og ungenes familier på sikr også - det er drømmen.