Sv: Er dette ironi?
Jeg synes det er absurd å forvente at andre voksenpersoner tar sånne jobber uten å spørre. Jeg kunne kanskje bedt mine foreldre om å smøre ungene mine, men jeg får fremdeles stikk fra min søster om den gangen ungene mine var små og ba henne smøre dem. Jeg synes det er min jobb å smøre mine egne unger, og jeg ville aldri smurt andres barn uten å bli bedt om det.
Når det er sagt, virker det for meg også som at det er mer strevsomt å være foreldre i dag enn før. Det er bare tanker jeg har gjort meg, og nå er jo mine i 20-årene, så det er en stund siden de var små. Med diagnoser og andre greier var det jaggu slitsomt å ha små barn for meg også, men nå virker det som alt skal perfeksjoneres og være optimalt til enhver tid. Jeg tror ikke det er sunt, verken for foreldre eller barn. Og jeg ser mange usunne tendenser i løpet av alle de årene jeg har vært lærer. Barn (og foreldre!) oppfører seg helt annerledes enn for bare fem, for ikke å snakke om ti og femten år siden.
Så kan man jo si at dette er noe man selv velger, at man må ta ansvar etc, men jeg tror likevel ikke at det er så lett å være forelder i dag. Man blir liksom vurdert og målt på alle kanter, og jeg er glad jeg slipper å oppdra småbarn akkurat nå. Men det skyldes nok vel så mye at jeg er over 50. 
Sist redigert av Hyacinth : 25-07-25 kl 20:43.
|
25-07-25, 20:14
Hybrid visning
