Optimale gråtefilm?

[Divine]

Jeg gråter aldri av film, tror faktisk ikke det har skjedd i mitt 55-årige liv. Og jeg har sett MYE film. Mulig jeg er en kald fisk. Men jeg kan bli fryktelig berørt av dem, og den filmen som har gjort meg tristest, tror jeg må være «Blå er den varmeste fargen». Den satt i meg kjempelenge.

Når det gjelder opprørende filmer som jeg aldri, ALDRI skal se igjen, fordi jeg ikke kommer til orke å komme meg gjennom dem, så kan jeg i tillegg til «Lilja 4-ever» nevne «Irreversible» og «Sauls sønn».

[Galathea]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg gråter aldri av film, tror faktisk ikke det har skjedd i mitt 55-årige liv. Og jeg har sett MYE film. Mulig jeg er en kald fisk. Men jeg kan bli fryktelig berørt av dem, og den filmen som har gjort meg tristest, tror jeg må være «Blå er den varmeste fargen». Den satt i meg kjempelenge.

Denne filmen satt meg ut i flere dager husker jeg, utrolig sterk. Det er noe med alderen til hovedpersonen, og den sterke forelskelsen som er så troverdig og mesterlig gjengitt. Og skuespillerprestasjonene. Jeg tenker fortsatt på den av og til, og har tegneserieromanen den er basert på i hylla, men ikke klart å lese den.