Lager du deg lett "historier" - og hvilke?

[him]

Skal prøve å være litt mer tydelig.

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Mulig jeg misforstår, men er ikke dette det samme som spekulasjoner? Det prøver jeg å unngå, for de kan fort bli til rykter, sladder og "sannheter".
Men selv om jeg prøver å unngå å lage spekulasjoner, så lurer jeg jo alltid på historien bak.

Nei, det vil jeg ikke si at det er det samme som spekulasjoner. Jeg tenker på de historiene man lager inne i seg, for å kalle det spekulasjoner må man jo snakke om disse historiene. Så jeg vil si det er steget før. My beskriver lengre ned (jeg har quotet) at noen personer ser ut som de faktisk tror på det de tenker.

For eksempel: I historien jeg tok i HI var grunnen til jeg ble oppmerksom på at jeg hadde laget en historie var at noen snakket om den andre versjonen.

Det jeg synes er mest interessant hva som gjør at vi velger en historie fremfor en annen.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg tror alle gjør det, men nok mest der man er genuint interessert i fortellingen. Forskjellen ligger nok mest i om man er bevisst på at man har «fylt i gapene» på fortellingen.

Vi trenger at fortellinger henger sammen, tror jeg.

Ja, jeg tror alle gjør det. Jeg merker det veldig godt her på FP. Hvis jeg lager et HI hvor ting er veldig "åpent" så er det veldig tydelig at folk har forskjellige historier som de snakker ut fra. Hvis jeg blir veldig konkret så "adopteres" den historien

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Nei, det tror jeg ikke. Grunnen til at jeg ikke tror det er at jeg reagerer på at mannen gjør det. Hele tiden. Inkludert hva de aktuelle personene nok sikkert har sagt, ned til det minste ord. Han har det etter sin mor, min svigermor har nærmest utviklet det til en kunstform, det å kunne forklare akkurat hva som har skjedd, der hun ikke har vært tilstede. Hun "vet" også hva folk tenker, hun ser det nemlig i øynene deres. Og dermed vet hun hva de sikkert kommer til å gjøre eller si senere også.

Ja, jeg kjenner også folk som gjør slik. Og jeg oppfatter det som om de produserer en historie inne i hodet sitt og etterpå tror på den som om den er sann.

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Nei, det gjør jeg ikke. Jeg er generelt lite nysgjerrig på folks privatliv. Jeg setter pris på folk som deler med meg, fordi det er et kompliment å bli stolt på, men jeg ser ingen grunn til å gruble på hvorfor noen har valgt sånn eller sånn. Og jeg synes det er en irriterende egenskap hos andre.

Ja, jeg mente det litt anderledes. Dette er ikke å gruble på hva andre mener. Det er at man intuitivt lager seg en historie helt uten å tenke over det.

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Eg øver meg på å lage alternative forklaringar på folk si adferd og ikkje vere så rask med å trekke konklusjonar om kva som ligg bak.

Klassisk eksempel: Ho ringte meg ikkje tilbake - ho synes eg er masete. Medan forklaringa kan like gjerne vere at ho satt i eit møte og gløymde at eg hadde ringt, at det er ein travel dag, at ho tenkte ho skulle ha god nok tid til å prate ordentleg når ho først ringte og utsette det etc.

Ikkje heilt det same du spør om i HI, men delvis overlapp likevel, fordi eg øver meg på å ikkje tru at eg veit ting eg ikkje veit. Nettopp fordi det har laga så mykje krøll for meg i relasjonar tidlegare. (Ein gjentakande diskusjon med eksen, var for eksempel at eg meinte han var "sur" og svarte "surt" når han var trøtt og sliten etter jobb og trengde å vere introvert).

Enig i at det er overlapp mellom de tingene du nevner her. Det jeg tok opp: At man lager en historie som medfører motiver, tanker, følelser hos andre. Du: At man gjør det samme med personer man er i kontakt/relasjon med.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Om naboen for eksempel forteller at de «reiste til Spania» i sommer, så tror jeg mange av oss ser for oss at de har flydd dit. Fordi det er det man selv har gjort når man har vært i Spania, det er det vanligste, etc.

Synes nesten jeg blir mest bevisst på dette når det er elementer i historien som er helt ukjente for meg. Eksempel: Noen jeg kjente reiste på fly med sykkel. Det klarte jeg ikke å se for meg.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Ja, jeg tror alle gjør det. Jeg merker det veldig godt her på FP. Hvis jeg lager et HI hvor ting er veldig "åpent" så er det veldig tydelig at folk har forskjellige historier som de snakker ut fra. Hvis jeg blir veldig konkret så "adopteres" den historien

Om jeg får beskrevet noe og presentert et spørsmål knyttet til dette, så er det naturlig å se det ut fra egne erfaringer, hvordan man oppfatter den som stiller spørsmålet og på den måten "fylle inn" hullene for å kunne gi et svar.

Om jeg får beskrevet noe som har skjedd, og jeg skal viderefortelle dette til noen, så legger jeg ikke inn detaljer jeg "tror" kan være der. F.eks. hvordan de reiste, hva de tenkte, sa, intensjon osv.

Sistnevnte vil jeg beskrive som å "lage en historie", ikke første eksempel, selvom det også legger noe uuttalt til grunn.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Om jeg får beskrevet noe og presentert et spørsmål knyttet til dette, så er det naturlig å se det ut fra egne erfaringer, hvordan man oppfatter den som stiller spørsmålet og på den måten "fylle inn" hullene for å kunne gi et svar.

Ja. Jeg spør ofte på den måten fordi jeg ønsker andre perspektiver. Og jeg ønsker å understreke at jeg ikke opplever at folk dikter opp ting og spekulerer i det jeg sier. Men mer det at de ubevisst har oppfatninger om feks ord og begreper som gjør at de fyller inn ting.

Eksempel: jeg bor i by og bruker ofte vaktapoteket. Det er nært, lang åpningstid, samme pris og jeg er kronisk for sent ute. Sendte en snap til noen som bor "i gokk" og fikk "bekymringsmelding" tilbake om det var noe alvorlig galt.