Sier du kabaret eller aspik?

[Bloppy]

Her i huset kalles det kabaret. Aspik er geleen som får alt til å sitte sammen. Eneste her i huset som liker det er mannen. Så det hender en sjelden gang at det kjøpes en sånn liten ferdig greie på matbutikken. Typisk sånn rundt jul. Han spiser det på brød med remulade.

Jeg fikser det ikke, ungene har aldri smakt og kommer aldri til å smake heller.

Også tenker jeg at man må tåle at noen sier at ting er ekkelt selv om du liker det. Resten av verden synes jo det ser uspiselig ut med surströmming selv om noen svensker spiser det. Når folk kaster opp at at en boks åpnes, så er det lov å si at man synes det er ekkelt eller uspiselig. Det får være grenser for hvor hårsåre vi skal være.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Bloppy, her.

Her i huset kalles det kabaret. Aspik er geleen som får alt til å sitte sammen. Eneste her i huset som liker det er mannen. Så det hender en sjelden gang at det kjøpes en sånn liten ferdig greie på matbutikken. Typisk sånn rundt jul. Han spiser det på brød med remulade.

Jeg fikser det ikke, ungene har aldri smakt og kommer aldri til å smake heller.

Også tenker jeg at man må tåle at noen sier at ting er ekkelt selv om du liker det. Resten av verden synes jo det ser uspiselig ut med surströmming selv om noen svensker spiser det. Når folk kaster opp at at en boks åpnes, så er det lov å si at man synes det er ekkelt eller uspiselig. Det får være grenser for hvor hårsåre vi skal være.

Nok en gang: Ingen sier at du må like alt eller ikke kan si at du ikke liker noe. Det er snakk om den ørlille forskjellen på å si at du personlig ikke liker noe, dvs at du synes det er uspiselig, og på å si at en matrett andre spiser er uspiselig. Nettopp fordi smak er subjektivt. I første tilfelle beskriver man sin egen personlige smakspreferanse. I det andre tilfellet beskriver man andres mat. Det er en liten, men vesentlig forskjell for meg. At du sier at du ikke liker det er helt greit. At du sier at maten jeg eller andre spiser er ekkel er, for meg, ufint (og ikke så rent lite barnslig), i tillegg til å være feil, fordi ingen kan definere hva som er godt og ikke, siden smak er subjektivt.

Det handler ikke om å være hårsår (jeg liker heller ikke aspik noe særlig). Det handler bare om betydningen av hvordan man ordlegger seg, og hvordan man blir oppfattet. Ikke noen stor greie, men legger merke til det, fordi jeg ble oppdratt til at det var det man skulle si. "Jeg synes maten er ..." ikke slå fast at "maten er ..."

Men dette er kanskje mer et tema for flisespikkerunderforumet (derfor var min opprinnelige kommentar i parentes).

[celebelen]

Jeg husker kabaret fra nyttårsaften da jeg var liten. Som voksen kan jeg ikke huske at det har dukket opp så ofte, men ei i koret lagde det til et koldtbord på en fest. Avansert utgave, hun hadde klart å skrive navnet på koret med noen av ingrediensene, slik at det kom øverst når den kom ut av formen.

Selv er jeg ikke særlig glad i det, det er nok mest fordi det (alltid?) er erter i, og det har jeg aldri likt.