Forhold

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg mener at dette er følelser som ikke er knyttet opp mot virkeligheten, det er noe man er redd for at kan skje, men som enten skjer eller ikke skjer, uavhengig av hva man selv gjør. Det er meningsløst å anerkjenne dem, for man kan ikke gjøre noe med utfallet uansett. Relasjonen kan forandre seg, men det kan den av andre grunner også. Man går likevel ikke rundt - håper jeg - og er redd for å miste vennene sine hele tiden. Og om man kjenner mye på disse følelsene påvirker det i hvert fall ikke postitivt. I motsatt fall kan det føre til at man bevisst eller ubevisst trekker seg unna, eller signaliserer for disse at det blir et problem hvis de slår opp.

Ah, du mener at det ikke er noe vits å bekymre seg for fremtiden, eller ting man ikke kan påvirke. Det er jo helt riktig, men ikke akkurat kjempelett å la være.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Ah, du mener at det ikke er noe vits å bekymre seg for fremtiden, eller ting man ikke kan påvirke. Det er jo helt riktig, men ikke akkurat kjempelett å la være.

Nei, men i det man oppretter en tråd om det på et forum gir man jo næring og oppmerksomhet til den bekymringen. Jeg får panikk for hvert minste lille blåmerke jeg ser på meg selv og barna mine, og skjønner selv at det ikke er til min fordel å opprette tråder om det på forum. Og når jeg deler det med folk irl gjør jeg det til de som svarer « Ja, det skjønner jeg at du føler på, men det er helt meningsløst, så det bør du la være» og ikke til de som bidrar til økt bekymring. Og vennen blir sammen med fetteren ER virkelig i kategorien ting det ikke er vits å gruble på.

[Bokormen]

Mange bruker vel forum nettopp for å kunne lufte tanker og kalibrere?

[him]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Mange bruker vel forum nettopp for å kunne lufte tanker og kalibrere?

Ja, jeg også tenker at det å kunne få andre sine innspill er noe av det mest verdifulle med å være på forum.

Selv om jeg for min del opplever at det mest verdifulle er å kunne skjønne hvor forskjellig folk kommuniserer. (Noe av det aller snedigste jeg har erfart er at hvis jeg lager tråder med veldig lite informasjon - for å ikke "lede" folk. Når man er trådstarter kontrollerer man jo alt, så blir fort litt bias fårråsidesånn Så fyller noen folk inn "informasjonshullene" i kommunikasjonen selv)

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Nei, men i det man oppretter en tråd om det på et forum gir man jo næring og oppmerksomhet til den bekymringen. Jeg får panikk for hvert minste lille blåmerke jeg ser på meg selv og barna mine, og skjønner selv at det ikke er til min fordel å opprette tråder om det på forum. Og når jeg deler det med folk irl gjør jeg det til de som svarer « Ja, det skjønner jeg at du føler på, men det er helt meningsløst, så det bør du la være» og ikke til de som bidrar til økt bekymring. Og vennen blir sammen med fetteren ER virkelig i kategorien ting det ikke er vits å gruble på.

Noen ganger kan jo det å lufte grubletanker og få litt andre perspektiver være en god strategi for å håndtere bekymringer. Og det er en fin balanse i svarene her også, så jeg synes ikke denne tråden virker som noe bensin på bål, akkurat. Snarere fine refleksjoner som gir trådstarter et godt utgangspunkt for å sortere tanker og lande bekymringen.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Noen ganger kan jo det å lufte grubletanker og få litt andre perspektiver være en god strategi for å håndtere bekymringer. Og det er en fin balanse i svarene her også, så jeg synes ikke denne tråden virker som noe bensin på bål, akkurat. Snarere fine refleksjoner som gir trådstarter et godt utgangspunkt for å sortere tanker og lande bekymringen.

Ja, her er det heldigvis folk som svarer at de hadde opplevd det som kun positivt, noen få som har erfaring med det motsatte, og noen som påpeker at det uansett ikke er noe man får gjort noe med. Så jeg synes ikke det å starte denne tråden akkurat har gitt mye næring til frykten, snarere tvert imot. Noen ganger sprekker trollene når de kommer i dagslys. Problemer man går og gnager på for seg selv kan vokse seg ganske store, også kan det være nok å bare høre seg selv si det høyt, og få en kjapp tilbakemelding fra en utenforstående, til at de forsvinner.

[Cumulus]

Det anbefales ihvertfall ikke fra psykologer å undertrykke følelser. Det er oppskriften på personlige problemer. Og en veldig gammeldags tenkemåte.