Gruffetråd #18

[Malama]

Jeg husker en 17. Mai enten sent 80 tall eller tidlig 90 tall, jeg gikk på barneskolen. Hele klassen i en klump bak fana for å komme i ly for intenst hagl.

Og ellers mange våte, kalde, utrivelige. Både i 2011 med mellomste og vogn og en klissvåt storebror. Og korona-spilling hvor korpset ble fraktet rundt og spilte 5 ulike steder i bygda. I pissregn.

Andre år så varmt, så varmt at bunad er en lidelse. Men stort sett så kaldt at jeg er glad i capen min, som er doret med vindtett stoff. Det skal det ikke være, men det blåser rett gjennom ull, så mamma foret med et vindtett stoff. Gull.

Gruffet mitt i kveld er mer sorg. Naboen døde av kreft.

Jeg er vant til at blomster i sånne anledninger ordner "de voksne". Jeg er ikke så voksen at jeg er vant til slikt.