"Sterke" og "svake" elever

[Benmurphy]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Dette er en avsporing fra "Hva skal jeg stemme og hvorfor?"-tråden.

Jeg blir stadig forundret over at noen klarer å se klare skiller mellom "sterke" og "svake" barn i skolesammenheng. For jeg synes det er vanskelig, jeg. Jeg synes det sjelden er noen som er bare sterke eller bare svake. Jeg synes det ofte varierer fra fag til fag, fra egenskap til egenskap og så videre. Jeg synes jeg oftere ser at noen er sterke i et fag og svake i et annet. Eller er supergode på en ting og sliter med noe annet. Eller har en god sosial egenskap, men kan ha en mindre ok uvane i tillegg.

Og så lurer jeg litt på hvordan denne fordelingen foregår. Er det noen egenskaper og fag som vektes mer enn andre? Veier samfunnsfag tyngre enn gym, for eksempel? Er elever som nærmer seg genistatus i noen fag, men er nesten helt udugelige i andre sterke eller svake? Eller er det om å gjøre å være jevnt over middels? At styrken ligger i at man mestrer middels eller litt over middels i alt?

Til slutt må jeg innrømme at jeg lurer litt på hva slags elevsyn det er å dele inn elever i "sterk" og "svak"-kategorien. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg mener om det, men jeg stusser litt over det unyanserte ved det.

Siden jeg er en av de som har talt de sterke elvenes sak i nevnte tråd, kan jeg sikkert si noe her også.

Jeg er ikke i stand til å se at dette skal handle om å kategorisere barn som "sterke" eller "svake". For meg handler det om manglende vilje til oppfølging av faglig sterke elever. Det er naturligvis ikke klare skiller mellom elevene. Elevenes evner er, antar jeg, nær normalfordelt nesten uansett hvilken ferdighet du måler (dette kan sikkert noen her korrigere om det er feil). Og vi må jo, på en eller annen måte, måle ferdighetene til elevene på de områdene skolen opererer på. Jeg får riktignok intrykk av at mange i denne debatten helst ikke vil måle ferdigheter i det hele tatt; fra Oslo SV heter det: "Evaluering skal brukes til forbedring, ikke rangering.", hvilket jeg ikke kan se at kan brukes som grunnlag for: "Hver enkelt må få tilpasset opplæring." Hvis man skal undervise, eller veilede, innen et fagfelt på forskjellige tilpassede nivåer, må det jo faktisk klargjøres hvilket nivå de forskjellige elevene ligger på. Dette er rangering, samme hva man velger å kalle det. Jeg innbiller meg heller ikke at det er lett, men det betyr ikke at man ikke bør prøve.

Og det er klart at elever ikke vil ha samme ferdighetesnivå, eller rangering, på alle områder, og at opplæring ideelt sett bør tilpasses for hvert enkelt fagfelt. Min anekdotiske erfaring, fra den gangen jeg gikk på skolen, er imidlertid at det i teoretiske fag i stor grad var de samme elevene som var sterke. Og det virker hverken spesielt merkelig eller skremmende på meg. Språkferdigheter eller ferdigheter innen matematikk og logikk, evt. i kombinasjon, ligger til grunn for de teoretiske fagene, har man sterke ferdigheter i en eller begge, vil man gjøre det godt i disse. For mer praktiske fag; musikk, formgivningsfag og gymnastikk er det vel gjerne andre ferdigheter som ligger til grunn. Jeg vet ikke hvor sterk korrelasjonen er mellom ferdigheter i teoretiske og praktiske fag, men – igjen anekdotisk basert – jeg antar at den er betydelig.

Jeg mener naturligvis at alle elever må få tilpasset undervisning, men jeg er altså først og fremst opptatt av de sterke elevene, uansett hvilket, eller hvilke, fag de er sterke i. Dette er dessverre en lite akseptert ting å mene i Norge. Det er liten vilje til å se verdien av ekstra ressurser til elever som er sterke i teoretiske fag – fordi "de greier seg jo selv" – og man blir gjerne beskyldt for å ville frata de svake elevene oppfølging, for å ha et farlig menneskesyn og for å ønske et sorteringssamfunn der faglig svake elever er mindre verdt dersom man argumenterer for det. Det setter ikke jeg særlig pris på.

Ben "not funny" Murphy