Sv: Gruffetråd #16
Opprinnelig lagt inn av Input, her.
Jeg er helt enig med deg altså. Men det er jo nesten mer rart at Venstre er så fast på Høyre, når venstresiden åpenbart kan tilby bedre miljøpolitikk. I Oslo altså. Men grunnen til det er vel at miljø ikke er den viktigste saken for Venstre, det var jo tydelig i regjering.
Vel, det kan jo ha med å gjøre at til venstre så har vi også AP (og SP, da, bortsett fra at de er mikro i Oslo), som begge går FrP en høy gang når det gjelder å være klima- og naturfiendtlige.
Klima og miljø (og å påvirke til en mer menneskevennlig innvandringspolitikk) var noen av de viktigste grunnene for Venstre å holde seg for nesen og gå i regjering med FrP (og å etter hvert bli så plagsomme at FrP gikk ut).
På samme måte som jeg antar at SV holder seg for nesen når de godtar AP og SPs miljøfiendtlige regjering, fordi de får andre, viktige gjennomslag.
Under forrige regjering gikk utslippene tross alt ned. Under den sittende regjeringen ville vel utslippene gått opp, hadde det ikke vært for at Melkøya brant og dermed stod en god stund, og det får jeg da inderlig håpe det ikke var regjeringen som stod bak. 
Lofoten, Vesterålen, Senja og andre områder ville aldri vært vernet uten Venstre i regjering. Det var et av de aller viktigste gjennomslagene i perioden. Og flytting av grensen for oljeboring også.
Plastsugerørforbudet var kanskje mindre vesentlig som gjennomslag. 
Men en tripling av toginvesteringer og en kraftig økning i statlig støtte til kollektivtrafikk i byene vil jeg si monnet. Og en kraftig økning i CO2-avgiften, noe som er ekstremt krevende å få med FrP (og SP) på, men vi vet at det er et av de viktigste og mest effektive tiltakene vi har.
Så begge premissene dine er feil: Venstresiden kan slett ikke "åpenbart" tilby en mer miljøvennlig politikk, og Venstre prioriterte i aller høyeste grad, og fikk store gjennomslag for, størrelsen sin tatt i betraktning, miljøpolitikken sin i regjering.
__________________
Feilen med verden er at de dumme er så skråsikre på alt - og de kloke så fulle av tvil. Bertrand Russel
|