"Kioskromaner" og lesevaner

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Desembermamma, her.

Nei, overhodet ikke. Jeg begynte på en serie som het ... hm, nå må jeg google, den het Arvesynd, og handlet om en jente på en gård og jeg tenkte at det måtte nå være bra siden jeg nettopp hadde lest siste boken av Anne Karin Elstad og dette så ut til å være i samme gate. Første boken var forsåvidt vel og bra, jeg leste noen til, og så måtte jeg bare slutte, for makan til søppel.

..ikke ulikt utviklingen i Anne Karin Elstads romanserier, altså. :Ondsinnet:

[Skilpadda]

Jeg har ikke vanskelig for å skjønne hva du mener, Elinblu, men det er jo interessant å prøve å skissere arbeidsdefinisjoner. Særlig siden det ser ut til at oppfatningen av hva "kiosklitteratur" er ikke er den samme for alle.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

..ikke ulikt utviklingen i Anne Karin Elstads romanserier, altså. :Ondsinnet:

Nei, ikke ulikt, og det viser jo også ganske tydelig hvor vanskelig det er å definere slikt. Nettopp fordi det ikke bare er en genrebetegnelse, men også en kvalitetsbetegnelse.

"Popcornfilm" er en betegnelse som jeg synes er beslektet - om noe er en popcornfilm eller ikke, er helt klart en subjektiv vurdering, men like klart kan man komme med lister over trekk som går igjen i slike filmer - og like klart vil man alltid kunne komme med eksempler på "seriøse" filmer som også innehar mange av disse trekkene.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg har ikke vanskelig for å skjønne hva du mener, Elinblu, men det er jo interessant å prøve å skissere arbeidsdefinisjoner. Særlig siden det ser ut til at oppfatningen av hva "kiosklitteratur" er ikke er den samme for alle.

Jeg er bare glad for å få hjelp til definisjoner, altså, jeg er bare overrasket over at dette ikke er etablerte begreper. "Underholdningslitteratur" er vel også en term som ofte brukes, men den synes jeg er litt nedsettende (samtidig som den, strengt fortolket, kan ekskludere masse god "seriøs" litteratur).

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

"Underholdningslitteratur" er vel også en term som ofte brukes, men den synes jeg er litt nedsettende (samtidig som den, strengt fortolket, kan ekskludere masse god "seriøs" litteratur).

Interessant. Jeg synes "underholdningslitteratur" er mindre negativt ladet enn "kiosklitteratur", at det er mer av en ren genrebetegnelse enn et lavkvalitetsstempel.

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Interessant. Jeg synes "underholdningslitteratur" er mindre negativt ladet enn "kiosklitteratur", at det er mer av en ren genrebetegnelse enn et lavkvalitetsstempel.

Enig.

ElinBlu: Jeg synes likevel det er et stort skille mellom det å skildre vanskelige kår og relasjoner på den måten Elstad gjør, enn å pumpe ut den ene boken etter den andre på en såpeaktig måte med sexbeskrivelser og overgrep og intriger og og ... ja, jeg har det bare helt i vranghalsen. Det blir som å sammenligne Hotell Cæsar med West Wing (ok, nå er ikke Elstad sine bøker helt i den klassen som WW er, men det var det beste eksempelet jeg kom på. ) synes jeg.

[Bille]

Jeg trodde jeg visste hva kiosklitteratur var, men så ble jeg en smule forvirret etter å ha lest denne tråden.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Bille, her.

Jeg trodde jeg visste hva kiosklitteratur var, men så ble jeg en smule forvirret etter å ha lest denne tråden.

Så flott! Da var det ikke bortkastet likevel, da.

[Bille]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Så flott! Da var det ikke bortkastet likevel, da.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Desembermamma, her.

ElinBlu: Jeg synes likevel det er et stort skille mellom det å skildre vanskelige kår og relasjoner på den måten Elstad gjør, enn å pumpe ut den ene boken etter den andre på en såpeaktig måte med sexbeskrivelser og overgrep og intriger og og ... ja, jeg har det bare helt i vranghalsen. Det blir som å sammenligne Hotell Cæsar med West Wing (ok, nå er ikke Elstad sine bøker helt i den klassen som WW er, men det var det beste eksempelet jeg kom på. ) synes jeg.

Jeg skjønner godt hva du mener, altså, og er ikke uenig egentlig. Mitt poeng var bare at jeg synes Elstads romanserier ofte starter bra, for så å tape seg voldsomt mot slutten. Der tygges det mye drøv på den samme gamle elendigheten. Originaliteten falmer, og det får nesten (men bare nesten) noe av dette masseproduserte preget. Og så blir det kjeeeeedelig.

[Mandarin]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Jeg tror kjøpt-i-kiosk-kriteriet er veldig lite viktig for hva som vanligvis oppfattes som kiosklitteratur. Jeg tror (som nevnt over) at kriteriene under er mye viktigere:

– kommer ut på forlag som spesialiserer seg på den typen litteratur, ikke på forlag med større bredde
– kommer kjapt ut i lange serier med gjennomgående hovedpersoner
– har som hovedformål å underholde, og har forholdsvis enkle historier og karakterer
– bærer preg av masseproduksjon

Høres ut som det jeg tenker med kiosklitteratur. Jeg har kjøpt mange bøker i en kiosk, men ikke slike jeg ville kalt "kioskromaner".

[Harriet Vane]

Muldvarpen, mandarinen og jeg er enige om kioskromanbegrepet.

Sitat:

Det har vært noen gode år på Stornes. Ettersom ungene vokser til, ser Mali urolig hvordan Oja blir stadig mer lik sin far.

Ni-årige Dorbet kaster alt lange øyne etter guttene, og Sivert - han vil gå sine egne veier, til Malis store sorg. Odelsgutten, som hun har ofret alt for ...
Nettopp nå som alt ser ut til å ordne seg, når alle som kan avsløre henne enten er døde eller truet til taushet - står Sivert med armene om en ung, svarthåret kvinne og sier at det er henne han vil ha. Henne vil han ekte og dele livet med!
Alt raser sammen rundt Mali. Hvis hun ikke straks får jenta vekk fra gården, vil sannheten komme for en dag. At folk kommer til å se likheten, er hun ikke i tvil om. Og når de får vite at jenta er tater ...

[Mandarin]

[Toffskij]

Dorbet!!!

[Bille]

Herlig

[kisha]

Jeg liker krim og finner en del bøker på kiosker. Det er ikke alt som er husmorsex.

[Toffskij]

Frid Ingulstad mener funnene til Naper er en fornærmelse mot hennes lesere:

Sitat:

– Jeg er redd disse funnene vil fornærme veldig mange. Og jeg tror ikke de er riktige. Blant mine lesere finnes professorer, lærere og andre med både høy utdannelse og fine stillinger. Jeg vet om en professor som tok bussen to stopp for langt fordi han var oppslukt i boka min, sier Ingulstad.

:datapunkt:

[nolo]

Jeg har lest hele sagaen om isfolket. Jeg slukte den en sommer jeg var husvakt og tenåringsvakt. Det var god underholdning, men jeg ble lei på slutten, gett. Nå leser jeg ikke kiosklitteratur lengre, jeg tror jeg fikk overdose/falt i gryta den sommeren for nærmere 20 år siden.

[Toffskij]

Så nå får du ikke styrkedrikk når alle de andre får?

[Anda]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Muldvarpen, mandarinen og jeg er enige om kioskromanbegrepet.

Ref sitatet - jeg får fnatt av prikk-prikk-prikk og utropstegn. :urk:

Jeg leste litt Isfolket på 80-tallet ettersom jeg fikk bøkene av en venninne, men fikk nok min overdose da.

Nå leser jeg kanskje 30 bøker i året. De gangen jeg kjøper en bok på Narvesen ol er det ofte krise, og jeg blir alltid skuffet. Siste kioskromanen jeg leste kjøpte jeg på kiosen på Rikshospitalet da jeg var innlagt før Knøtto ble født, og jeg ble som vanlig sur over å kaste bort tiden min på sånt søppel. Heldigvis fikk jeg prakket den på hun jeg delte rom med.