"Kioskromaner" og lesevaner

[Bluen]

Jeg leser ikke "kiosklitteratur" nå lenger, men jeg har gjort det - på videregående og side om side med litteraturstudier på universitetet. Det var bare Margit Sandemo jeg leste. Jeg skammer meg verken over dette eller over å synes det er morsomt å bla gjennom Se & Hør. Ettersom jeg har lest veldig mye såkalt "tung" litteratur også, føler jeg at alibiet er i orden.

I år blir det nok noe mindre, men vanligvis leser jeg inntil 50 bøker i året. Det er kun skjønnlitteratur, og mest norsk og svensk. Minst halvparten er nok krim i en eller annen form, og ellers går det mye i nyere norske romaner. Som ekte nerd fører jeg en liste i Excel med bøkenes tittel, forfatter, sjanger, sidetall, terningkast og en kort omtale. For øvrig synes jeg det er mye bedre å lese såkalt kiosklitteratur enn å ikke lese i det hele tatt. Jeg har fulgt debatten om Frid Ingulstads (manglende) medlemskap i Forfatterforeningen med interesse.

Kunne forresten en snill modde legge inn en spørreundersøkelse her? :ber:

"Leser du kiosklitteratur? Med svaralternativene "Ja, ofte", "Ja, en gang iblant", "Veldig sjelden", "Har gjort det, men jeg har sluttet" og "Nei".