"Å bli kalt søt er visst ikke greit, det var jeg ikke klar over"

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Høst, her.

Det som ble problematisk med #metoo for meg, var at definisjonsmakten for hva som var et overgrep ble gitt til hver enkelt, og andres definisjon opplevdes som noe jeg skulle akseptere som min "grense" for hva som var greit.

Jeg synes såklart alle har rett til å definere at de personlig ikke opplever en situasjon som grenseoverskridende eller ubehagelig. Det jeg reagerer på i artikkelen, er at hun avfeier andres opplevelse og bagatelliserer hele problemkomplekset; hun høres ut som om hun tror at det bare er grove overgrep som er problemet, men det er det jo ikke. Det at kvinner blir undervurdert, avfeiet, behandlet nedlatende og respektløst, det er også et problem. Og hvis man himler synlig med øynene og svarer «ærlig talt, lær å ta en spøk/kompliment» når noen forteller om en situasjon som var ubehagelig for dem, så er man en del av problemet.

Jeg skjønner heller ikke poenget med å sammenligne det å bli forsøkt kysset med å få en erigert penis gnidd mot seg. Selvsagt er det andre tilfellet verre, men det gjør det jo ikke bedre å bli forsøkt kysset mot sin vilje? Jeg har virkelig ikke sansen for å møte noen som forteller om en ubehagelig opplevelse med «slutt å sutre, noen opplever mye verre ting enn det!».

[Sweetie]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Og hvis man himler synlig med øynene og svarer «ærlig talt, lær å ta en spøk/kompliment» når noen forteller om en situasjon som var ubehagelig for dem, så er man en del av problemet.

Dette.

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Også kan vi jo snakke om hva som skjer når kvinner avviser slike tilnærmelser om de er fysiske eller verbale. Det er slett ikke alle menn som takler en brysk avvisning. Man må som regel smile det vekk, helst le litt og være litt underdanig. En surt blikk eller en irettesettelse faller sjelden i god jord og kan også være farlig om det eskalerer.

Opprinnelig lagt inn av sindrome, her.

Jeg tenker at man heller ikke skal undervurdere risikoen som jeg mener det er for en kvinne å si ifra til en mann/menn om uønsket oppførsel. Menn er stort sett kvinner fysisk overlegne og når det er snakk om menn du ikke kjenner så vet du ikke hvordan de kan reagere. Derfor mener jeg det ikke "bare" er å komme med en negativ tilbakemelding på uønsket oppførsel, i alle fall ikke der og da.

Edit: der ser jeg at Floksa er inne på det samme.

Dette! I tillegg til ubehaget ved å skape litt klein stemning når man sier fra, kan det potensielt være farlig i enkelte situasjoner, så veldig mange av oss har ledd bort helt uakseptabel oppførsel altfor mange ganger.

[Høst]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Men det er jo du og kronikken du hyller som sier at andre kategoriserer noe som overgrep når de IKKE gjør det.

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Du sier jo to ting på en gang, Høst. Du sier at du ikke mener man skal definere hva som er et overgrep, og samtidig at du føler det er en manglende gradering av overgrep.

Min oppfatning etter #metoo, var en større uthuling av begrepet overgrep, til det punktet hvor enhver subjektivt kunne velge å kategorisere sine opplevelser som "overgrep". Å bli voldtatt var et overgrep, å få teite slengkommentarer var et overgrep (satt på spissen, for å illustrere). I en diskusjon når det blåste som verst rundt dette sa en kompis "Æ tør jo ikkje å si nokka som helst te ei kjærring, det bli feil uansett!"



Jeg vil ikke at mine unger skal vokse opp og tenke av man må være så utrolig "korrekt", så flink til å lese andre, lese situasjoner og forstå, å tollke alt, sånn at man aldri tør å si noe til noen. Det må være lov å slenge en teit kommentar uten at det skal tas i absolutt verste mening til enhver tid. Eller at du blir korrigert der og da, med at dette ikke er passende/akseptabelt el lign. Men ikke at du begår et overgrep?



Ingen eier vel definisjonen av hva et overgrep er, det tror jeg ligger i nettopp det subjektive i hva som føles som et overgrep. Det jeg sier er at når man, slik jeg oppfatter at mange har gjort etter #metoo, velger å putte stadig flere hendelser/situasjoner inn under paraplyen "overgrep", så er jeg redd for at vi til slutt vil ha en situasjon hvor så mye defineres som overgrep, at de større/mer alvorlige hendelsene forsvinner litt blandt slengkommentarer og sleske flørteforsøk. Kan en slengkommentar eller uønsket plystring oppleves som et overgrep for noen med vanskelige erfaringer i bagasjen? Åpenbart. Men for de aller fleste tror jeg slikt er irriterende, teit, osv, men ikke et overgrep. Og et er der jeg skulle ønske vi var varsommere med å sope alt inn under begrepet overgrep, slik jeg oppfatter mange gjør - det er der jeg ønsker vi hadde sett at det er gradsforskjeller i alvorlighet.



Og det koster jo også noe for de som er på andre siden - det må være en forskjell mellom å bli kalt overgriper heller enn gammel gris? (igjen, på spissen)

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Jeg tenker at en viktig del av metoo var en høyst betimelig reforhandling av grensa for «det må da være lov», «det er da ikke noe å bli sur for» osv. – den var altfor vid og sterkt i kvinners disfavør (siden jo en hel haug menn regnet det som «bare litt moro» å kysse kvinnelige kolleger mot deres vilje, klå dem i utringningen osv.). Mye mer enn den var en reforhandling av hva et overgrep er.

Enig - reforhandling av grensa for «det må da være lov» var en veldig viktig og nødvendig del av #metoo. Og språk utvikler seg jo, så selv om det ikke var ment som en reforhandling av hva et overgrep er, bidro den, føler jeg, til å utvide begrepet, i og med at den gav rom for den enkelte til selv å definere egne opplevelser inn under begrepet eller utenfor. På den ene siden utrolig viktig og bra, men med et så "ladet" ord som overgrep, så blir det skummelt når definisjonsmakten plasseres hos hver enkelt. 10 personer i ett rom, alle med hver sin oppfatning av hva som ligger i ett overgrep. Det er som å snakke 10 forskjellige språk.



Jeg tror ikke jeg er så uenig med dere altså, mer er usikker på om jeg klarer å forklare ting godt nok (snikskriver innimellom møter). Jeg elsker dette om hvordan ting/begreper/oppfatninger osv utvikler og endrer seg, samtidig som det bekymrer meg hvor godt vi klarer å ivareta folk oppi det hele. Trodde fiskeren at uttalelsene hans ville medføre at han ble dømt i retten? Visste varsleren hva det ville medføre å si ifra?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Høst, her.

I en diskusjon når det blåste som verst rundt dette sa en kompis "Æ tør jo ikkje å si nokka som helst te ei kjærring, det bli feil uansett!"

Dette er et veldig godt eksempel på menn som overhodet ikke skjønner hva det faktiske problemet er, og som synes det er mest synd på dem selv. Jeg skjønner at det er ubehagelig å måtte gruble over om det man gjør og sier kan tas ille opp eller til og med skremme eller skade andre mennesker. Men dette er jo et MYE mindre problem enn det at folk gjør ting som skremmer eller skader!

Det Luftslottet sier er veldig viktig. Ubehaget finnes. Det har alltid vært der. Men tidligere var det nesten bare kvinner som opplevde det og dermed måtte håndtere det. Nå blir det forventet at menn at de også skal ta sin del av ubehaget. Klart det er ubehagelig for dem! Det ligger jo i sakens natur, når man skal dele på ubehag. Klart det er urettferdig at menn som aldri ville finne på å gjøre noe galt er nødt til å føle på ubehaget ved at folk kan tro de vil gjøre det! Men det er ikke noe mindre urettferdig at kvinner er nødt til å føle på det.

Det er vondt for en mann å vite at en fremmed kvinne er redd for ham fordi hun tror han kanskje kan finne på å voldta henne. Men det er mye verre for henne. Og det er like lite hennes skyld som hans.

Og seriøst: Hvis en mann genuint ikke tror han kan snakke til en kvinne uten å påføre henne ubehag, så er det kanskje greiest at han helt lar være.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Dette er et veldig godt eksempel på menn som overhodet ikke skjønner hva det faktiske problemet er, og som synes det er mest synd på dem selv. Jeg skjønner at det er ubehagelig å måtte gruble over om det man gjør og sier kan tas ille opp eller til og med skremme eller skade andre mennesker. Men dette er jo et MYE mindre problem enn det at folk gjør ting som skremmer eller skader!

Det Luftslottet sier er veldig viktig. Ubehaget finnes. Det har alltid vært der. Men tidligere var det nesten bare kvinner som opplevde det og dermed måtte håndtere det. Nå blir det forventet at menn at de også skal ta sin del av ubehaget. Klart det er ubehagelig for dem! Det ligger jo i sakens natur, når man skal dele på ubehag. Klart det er urettferdig at menn som aldri ville finne på å gjøre noe galt er nødt til å føle på ubehaget ved at folk kan tro de vil gjøre det! Men det er ikke noe mindre urettferdig at kvinner er nødt til å føle på det.

Det er vondt for en mann å vite at en fremmed kvinne er redd for ham fordi hun tror han kanskje kan finne på å voldta henne. Men det er mye verre for henne. Og det er like lite hennes skyld som hans.

Og seriøst: Hvis en mann genuint ikke tror han kan snakke til en kvinne uten å påføre henne ubehag, så er det kanskje greiest at han helt lar være.

Ja. det hun sa. Alt sammen.

Forøvrig så er de alle fleste menn oppegående og smarte nok til å jobbe (ofte i avanserte posisjoner hvor de må kunne tenke sjæl og anvende kunnskap), tjene egne penger, få lån, kjøpe hus, investere, kjøre bil, stifte familie, lage mat og kle på seg selv. Klart de kan klare å snakke til en kvinne uten å påføre henne ubehag. Hvis de virkelig vil.

[Madicken]

Denne journalisten kan jo spørre seg selv om det hadde føltes greit om hun la til et "og du er forresten veldig kjekk og søt!" i samtale med sjefen sin, tannlegen sin eller fyren i forsikringsselskapet.