Unpopular opinion-tråd

[Isolde]

Jeg har to autistiske barn som er ekstremt særspiste. De får tilbud om alt, spiste mer som småbarn men det blir bare verre og verre med årene. Jeg lager av og til tre middager. Ene var underernært grad 2 før vi begynte. Er vi hos gjester spiser den ene potet for eksempel, andre litt kjøtt. Men det er ikke mulig å presse de til å spise, da går de sultne og sure istedenfor.

Jeg prøver å ikke gjøre noe nummer ut av det. Men er lett for folk som ikke har disse sensoriske vanskene å bare si at enten så spiser man eller så spiser man ikke. De velger hvertfall å ikke spise.

[Myria]

Jeg vet om noen som ikke liker suppe og det handler ikke om at hun ikke liker smakene, men om at hun strever med konsistensen (relativt små biter i noe flytende minner henne om oppkast). For min del er det også konsistens, og svært sjelden smak, som gjør at jeg ikke liker noe.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Isolde, her.

Men er lett for folk som ikke har disse sensoriske vanskene å bare si at enten så spiser man eller så spiser man ikke.

Enig. Det er lett å mene mye om noe man ikke har kjent på kroppen selv.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Selv er jeg særdeles lite sær i kosten og det har aldri ramlet meg inn at det er naturlig å spørre om meny før jeg kom på besøk.

Det kan tenkes at det er en sammenheng mellom disse to tingene, og at det er det at du ikke har kostbegrensninger som er årsaksfaktoren.

[Bokormen]

Men har ikke de fleste oppegående folk forståelse for sykdom, allergier og spesielle behov? Jeg mener ikke at det alltid er lett å ha utfordringer, og mye kunne vært bedre tilrettelagt. Jeg tror mye gruff heller kommer da halvparten av ungene i en klasse forventer særbehandling, eller rettere sagt foreldrene forventer det.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Enig. Det er lett å mene mye om noe man ikke har kjent på kroppen selv.

Men, sett bort fra diagnoser og sykdommer, så er det lov å jobbe med seg selv, når det gjelder særheter generelt. Jeg er en ex spisevegrer som barn/ungdom, så jeg har kjent det på kroppen.

[Isolde]

Men hvordan vet man at et barn har en diagnose. Autisme i den grad mine barn har er under diagnosert. Du kan ikke se det på det. De er jo nerder, Stille og ikke veldig sosiale. Men står ikke i pannen på de. Vi er veldig åpne om det og har mye galgenhumor. Men mange er jo ikke det.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Jeg vet om noen som ikke liker suppe og det handler ikke om at hun ikke liker smakene, men om at hun strever med konsistensen (relativt små biter i noe flytende minner henne om oppkast). For min del er det også konsistens, og svært sjelden smak, som gjør at jeg ikke liker noe.

Stemmer. Det er konsistens ikke smak som er problemet.

Og Isolde - det er forskjell på å ha issues på grunn av en diagnose enn å bare være sær, picky og vanskelig. Og som sagt, der er ok det også. Trist, fordi man går glipp av mye, men helt ok. Mitt problem går på folk som omtrent er stolte over alt de ikke liker og hvor sære de er og lager sirkus av det. Ikke det a mannskap skamme seg heller altså

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Isolde, her.

Men hvordan vet man at et barn har en diagnose. Autisme i den grad mine barn har er under diagnosert. Du kan ikke se det på det. De er jo nerder, Stille og ikke veldig sosiale. Men står ikke i pannen på de. Vi er veldig åpne om det og har mye galgenhumor. Men mange er jo ikke det.

Vanskelig å ta høyde for de uten diagnose, men som kanskje har det. Men som regel vet vel barnhage, skole, familie, idrett, venner og foreldre om dette hvis det ligger til diagnosen.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Isolde, her.

Men hvordan vet man at et barn har en diagnose. Autisme i den grad mine barn har er under diagnosert. Du kan ikke se det på det. De er jo nerder, Stille og ikke veldig sosiale. Men står ikke i pannen på de. Vi er veldig åpne om det og har mye galgenhumor. Men mange er jo ikke det.

Poeng.

Men altså. Jeg kommer fra er møblert hjem og oppfører meg hyggelig mot folk, tenker kanskje mitt inni meg og så ranter jeg litt på FP. Det ville jo vært like teit å lage sirkus om at folk er sære i kosten som å lagr sirkus fordi man er det.

Dette er unpopular opinion-tråden, ikke nødvendigvis oppskriften på hvordan man faktisk forholder seg til ting i RL.

[Myria]

Men er det en reell problemstilling at halvparten av elevene i en klasse forventer spesialbehandling når det gjelder mat?

[Millen]

Det har kommet de siste årene. Bare se hvor mye artikler det er om dette i bhg med jevne mellomrom. Mye er nok fikse idéer fra foresatte.
Vet ikke hvor mange ganger jeg har vært borti unger som må ha laktosefritt, men samtidig spiser/drikker mat med laktose.

[Niobe]

I eldstemann sin klasse hadde vi ei med cøliaki. Ingenting i yngstemann sin klasse. Igjen, jeg hadde heller invitert barna, enn de sære foreldrene deres.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Millen, her.

Det har kommet de siste årene. Bare se hvor mye artikler det er om dette i bhg med jevne mellomrom. Mye er nok fikse idéer fra foresatte.
Vet ikke hvor mange ganger jeg har vært borti unger som må ha laktosefritt, men samtidig spiser/drikker mat med laktose.

Laktose er ikke beine veien altså. Jeg har to barn født i Comombia og en bonusdatter som er halvt colombiansk. Ingen av dem tåler laktose i store mengder uten å bli dårlige i magen. I vårt hus bruker vi laktosefri melk, fløte og rømme. Ost spiser de ikke i like store mengder, og det blir de heller ikke like dårlige av. Noen ganger spiser de ting med laktose i og «tar straffen». Det er gedigen forskjell på laktoseintoleranse og melkeallergi.

Jeg blir også ganske uggen i magen av melkeprodukter, og bruker laktosefritt hjemme. Men ber aldri om tilpassing ute eller hos folk, spiser bare mindre (eller tar straffen).

I vårt multikulturelle samfunn er det nok flere og flere som har større eller mindre grad av laktoseintoleranse, som gjør at de nok gjør samme valg som meg og ungene.

[liefje]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Poeng.

Dette er unpopular opinion-tråden, ikke nødvendigvis oppskriften på hvordan man faktisk forholder seg til ting i RL.

Nettopp! Jeg er jo fullstendig klar over at dette er en upopulær mening, og i det virkelige liv gjør jeg alt for å tilpasse å være en snill venninne, tante og generelt vertinne som tilpasser i vilden sky

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Enig. Det er lett å mene mye om noe man ikke har kjent på kroppen selv.

Enig! Det er ikke sånn at jeg synes det er kult å være sær og det er ikke måte pp hvor mye andre skal mene om det og komme med nedsettende kommentarer.

[Pappalille]

Tussa sa det; det er ufaglærte miljøarbeidere jeg snakker om. Rusomsorgen er _ikke_ stedet for manglende faglighet. >< Miljøarbeidere er sikkert flotte å ha mange steder, men i mitt felt er de verre enn ubrukelige for å generalisere (siden det garantert finnes dyktige miljøarbeidere der ute) og være litt ekstrem i mine uttalelser. Nå har jeg opplevd gjentatte ganger at denne mangelen på faglig kunnskap har forårsaket problemer på arbeidsplassen min. Og det er jo ikke den enkeltes feil, det er systemet som skal spare kroner som er på trynet.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Men er det en reell problemstilling at halvparten av elevene i en klasse forventer spesialbehandling når det gjelder mat?

Tja. I klassen til knerten skal tilnærmet halvparten ha halalmat, men det løses enkelt med at alle får halal. Da er det den ene nøtteallergikern og de to glutenfolka som gjenstår (de kan også spise halal).

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Chablis, her.

Enig! Det er ikke sånn at jeg synes det er kult å være sær og det er ikke måte pp hvor mye andre skal mene om det og komme med nedsettende kommentarer.

Noen gjester er sære i kosten. Andre har dårlig humor, dårlig musikksmak, noen prater for lite, noen går aldri hjem, noen smatter, atter andre har skjemmende nok ikke farget etterveksten. Alle disse tenker nok ikke over hvor irriterende de er, så da tenker jeg at vi matsære også kan unne oss å ha en blindsone for hvor irriterende kostholdet vårt er.

[IzziCreo]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Men er det en reell problemstilling at halvparten av elevene i en klasse forventer spesialbehandling når det gjelder mat?

Aldri opplevd med mine barn (02, 04,12). De har gått på ulike skoler, byttet klasser etc, så mange ulike konstellasjoner, men aldri opplevd sære krav av noe sort (et barn med cøliaki og relativt ofte halal). Kresne barn er det overalt, men ingen som har krevet særbehandling. Min oppfatning er at barn spiser det de ønsker og lar være å forsyne seg med det de ikke vil ha. Det er det jeg har lært opp mine barn til også.