Gruffetråden 13

[Milfrid]

Man trenger ikke ha en diagnose, være deprimert eller ha andre issues om krever hjelp utenfra for å synes rydding kan være utfordrende. Det kan holde å feks være aleneforelder med krevende jobb og mye på tallerkenen. Å si «det er bare å…» er ufint uansett hva det dreier seg om - trening, rydding, finne seg en kjæreste, whatever. Alt er enkelt for den som fikser det enkelt. Jeg er mentalt veldig sterk og tåler mye. Jeg tror likevel ikke at det er «bare å» ta seg sammen og ikke smelle i veggen likevel. Jeg innser glatt at det er jeg som tåler mye, ikke andre som nødvendigvis tåler lite.

Jeg ble sykt provosert av å høre «det handler bare om prioritering» da jeg sa jeg ikke hadde tid til å trene som alenemor, nystartet firma og barn som krevde ekstra oppfølging. Jeg satt meg sjelden ned på sofaen før i 22-tiden om kvelden. Hva skulle jeg prioritere bort?

Jeg er et rotehode, som hater å ha det rotet. Jeg blir rotete i hodet av rot. Jeg skulle virkelig ønske det var «bare å» rydde. Det er sjeldent sykt rotete her da. Nettopp fordi jeg intenst hater rot. Men jeg har noen skuffer og skap som hadde trengt litt mer enn en kjærlig hånd.

Dessuten er jeg en kranglefant som liker en god diskusjon. Og jeg fikk anbefalt FP fordi det var et sted man kan diskutere med høy temperatur og si sin ærlige mening. (Som innebærer at folk må få mene at det er enkelt å rydde og noe alle oppegående kan klare det. Og at jeg kan si at det er helt på tryne å mene det).