Sv: Juletråden 2022
Jeg gir gaver til en god del og synes at det er hyggelig. Det ligger en sosial anerkjennelse i det å gi og å få en gave, som jeg synes at det er synd at vi går bort fra.
Siri Kristiansen hadde et veldig fint innlegg om dette en gang. Hvordan hun i mange år hadde sett ned på dette med venninnegaver og "bytting av dusjsåper", men så mer og mer så hvor hyggelig det var, både å gi og å få en gave. Selv om det ikke alltid treffer hundre prosent og selv om vi kan humre litt over ubehjelpelige hjemmelagete gaver, eller sjokolade som kanskje ikke er akkurat den vi helst vil spise. Så er det en sosial kontakt i det at vi har tenkt på hverandre, som jeg synes er viktig.
Så jeg fortsetter å gi gaver til søsken og nevøer og nieser, som etterhvert er blitt så store at det ikke lengre bare er å gi tegnesaker, og som kanskje fniser litt over boken, eller de hjemmestrikkede sokkene, eller familiespillet (som de får i år), men som jeg tror, likevel, setter litt pris på at det ligger en gave der, at noen har tenkt på dem. Og at ikke den eneste grunnen til å gi er at vi har fått en konkret bestilling på noe som kanskje er for dyrt til at vi kan gi det likevel.
Ofte er det et ønske om noe stort, og så slår vi oss sammen og så blir det færre gaver den gangen. Men da har vi jo også gjort noe sosialt i å tenke på hva vi skal gi og lage en avtale og noen har kjøpt.
Jeg joiner Siri Kristiansen og slår et slag for å heller gi flere, enn færre gaver, og så kan det gjerne være en såpe, eller en sjokolade eller noe annet som brukes opp. Men jeg liker tanken på at noen har tenkt på meg og at jeg får lov til å tenke på andre.
|