Lærerstreiken

[Serafin]

Noe av problemet er jo at SYSTEMET ikke virker. BUP virker ikke. PPT virker eller ikke virker, det er litt hipp som happ. Fastlegene drukner. Psykisk helse i kommunen for barn og ungdom finnes noen steder, andre steder ikke. Helsesykepleiere løper beina av seg.

Det er som de sier - laget rundt barnet er der jo ikke. Det skal være ille før man får innpass på BUP. Og de har ikke tid til å behandle i dybden, så de sender barnet tilbake til kommunen, der det ikke finnes noen.

Og skolen får mye mer ansvar enn de burde hatt. Og det er varierende hvor vellykket det er. Noen ganger er man heldig og det er rett person på rett sted, andre ganger så går det rett sør. Ledelse har nok mye å si der.

Det er veldig mange fine tanker, ord og handlingsplaner, men når systemet ikke greier å følge opp alle disse planene, tankene og fine ordene, så fungerer det jo ikke.

Også ender det med at man sitter på hver sin tue og roper.

Også ser jeg rødt av slike "foreldre må oppdra ungene og stiller for mange krav" innlegg, men jeg skjønner at det er skrevet i frustrasjon fra de som skriver de. Men med vår bakgrunn, gjør det at jeg også tenker at selv om noen i skolen FØLER at det er uoppdragne barn og storkrevende foreldre, så trenger det absolutt ikke være realiteten.

Men jeg ser med mine øyne og mine erfaringer, de som skriver innleggene med sine. Men det blir en veldig polarisert debatt, og jeg føler mye sauses sammen.

Saken er høyere lønn, men så dras det inn masse annet, som egentlig bare er støy. For høyere lønn kommer jo ikke til å løse noen av problemene med altfor lite personer, for lite ressurser og manglende team rundt ungen.
Så det blir bare støy. For de fleste er enige i at lærere har altfor mye ansvar. Men det finnes pokker meg ikke noen til å ta over den delen heller?

Og det er jo DET som må løses. For om de får lønnsøkning, så løser det jo ingen av de andre problemene som blir dratt frem som argument.