Nye vaner kan bremse klimakrisen: greier du det?

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Strå, her.

Jeg er enig i at det er synd Input, men det er litt vanskelig å unngå også tror jeg.

Nei, det er faktisk ikke noe vanskelig å unngå i det hele tatt. De som må fly av medisinske årsaker, vet at dette ikke gjelder dem. Akkurat som jeg på ingen måte tar det til meg at det nevnes mindre bilkjøring når mannen min har kjørt frem og tilbake til sykehuset hver eneste dag for å besøke meg, i en periode vi ble sterkt frarådet å kjøre kollektivt fordi jeg ikke hadde noe immunforsvar. Oppfordringen om mindre bilkjøring/flyreising handler ikke om sånne som meg/oss i det hele tatt.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg synes det er så trist at alle disse diskusjonene ender opp med å handle om de som må fly til medisinsk behandling. Det er ingen som mener at disse skal kutte ut flyturene sine, men det er virkelig ikke slik at majoriteten av flyreiser i eller til/fra Norge tas av folk som skal til sykehus. Nordmenn flyr mye på fritiden, og det er disse flyturene som bør kuttes ned på.

Helt klart. Vi flyr tilsvarende kjøttforbruket *2 hvert år. Men selv om det er slik svarer majoriteten her at de kutter i kjøttet men ikke i flyturene.

[Milfrid]

Jeg burde helt klart vært flinkere til å bruke bil mindre. Gå mer til butikken for å handle, den er ikke for langt borte til at det kan la seg gjøre. Og jeg hadde hatt godt av det. Virkelig. Det er tidkrevende og tidvis kaldt og vått, men det er gjennomførbart. Helt klart.

Så det blir mitt nye mål - ikke kjøre til butikken for å handle, men ta den tiden det tar å gå, og se på det som trim.

[Malama]

Men en lang flytur hvert 8. år. Må man da vøre der i 8 år før man kan fly hjem, eller er de tenkt tur retur? For ellers blir det å besøke de vennene/familien langt borte hvert 16. år for å holde det til et snutt på 8 da, siden man jo gjerne også må hjem.

Og det, det sitter nok altfor langt inne til at folk flest kan tenke seg å gjennomføre det.

(det er jo bare å ta en titt i tråden om en kan tørre å planlegge en utenlandsferie i år...)

Summen av alle datapunkter er grunnen til at vi er der vi er ja. Og livet er lagt opp til at vi skal reise, det er ikke så lett å legge om på.

Mine datapunkter så langt idag er at jeg har kjørt dieselbilen min til jobb. Det GÅR buss som jeg kunne tatt, men når jeg altså allerede kommer til å jobbe noen minutter mindre enn min 90% stilling tilsier for at jeg skal rekke å hente på sfo og spise middag før korpsøving, så er det ikke helt innafor å øke reisetiden med en halvtime hver vei, og miste fleksibiliteten i når jeg kan dra, så jeg jobber så lenge jeg kan for å løpe til bilen og akkurat rekke sfo. Vi bør helt klart gå til korpsøving, det bare forutsetter at vi er ferdig med middagen 20 min før enn om vi kjører, og det igjen tilsier at jeg må være hjemme 20 min før, og da blir det ganske mange minutter for lite jeg jobber.

Så ja, jeg må definitivt legge om hverdagen en del. Men buss til og fra jobb sitter langt lenger inne enn å gå til korps. Det dreier seg om både fleksibilitet (det går ikke SÅ ofte buss) og reisetid (den bruker lenger tid da den kjører en del omveier, stopper underveis, og jeg må gå av bussen 15 min fra kontoret. Tilsvarende gå 15 min for komme meg til bussen)

Da er det lettere å spise grønt, kompostere og for min del, droppe private flyreiser, det er uansett mange år mellom hver gang. Så får jeg jobbe litt med hvordan jeg skal løse det mer at min arbeidsgiver ønsker å samle oss alle fra ulike deler i landet til felles kurs og sosialt samvær en gang i året, hvilket medfører at vi sendes med fly via oslo til Kristiansand. Og tilbake.

[Input]

Da jeg var barn hadde vi ikke råd til å ha bil, så moren min gikk eller syklet til butikken. Hun puttet varene i en stor tursekk hun hadde fått av noen. Selv om vi har bil og kan kjøre til butikken om vi vil, tenker jeg ofte på moren min når jeg vurderer om vi skal gå eller kjøre. Akkurat der var hun et bra forbilde.

[GydaG]

Opprinnelig lagt inn av GydaG, her.

Jeg har biler til de dør, og har vært på 8 reiser på mine snart 49 år som innebar fly Tur-retur. Ferierer stort sett hjemme eller kjører til familie nordpå. Har ikke hytte eller tilgang på lånehytter heller.

Og jeg har brukt påsken til å rydde i alle familiens klær. Noe som tydeliggjør at vi har vært heldige med arvetøy tilungene og at mye kan sendes videre til både barn nr 4 og 5 i bruksrekken.
I tillegg til at jeg handler svært lite klær til meg selv og slett ikke sko.

Elektronikk er vi nokså gjennomsnittlige på, så trolig rom for bedring der også.

Men matsvinn MÅ vi jobbe mer med. Der har jeg dårlig samvittighet, så det er på tide å gjøre noe der.

Men en ting jeg virkelig brenner for og som mannen min endelig har klart å få gehør for etter denne pandemien er å unngå alle disse unødvendige flyreisene i jobbsammenheng.
Han må jo nødvendigvis være fysisk tilstede når matvareproduksjon er poenget, men bedriften er bevisst på å redusere.

Og vi har barn med spesiellebehov. Jeg må innrømme at jeg syns endel av oppfølgingen vi har hatt på teams OL plattformer disse to årene har vært helt utmerket. Møtene er mer effektive, og det selv om deltagerne som regel har vært minst 4-5 forskjellige steder. Og jeg tenker at pandemien kanskje har vist oss at det er mulig å reise litt mindre generelt.
Ja, lett for meg å si som aldri har fartet så mye, men det er jo ikke fordi jeg ikke har lyst til å oppleve verden. Men livet kan ikke alltid handle om at alle kan gjøre alt de har lyst til.
Og jeg spiste indrefileten vi hadde i påsken med god samvittighet.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Helt klart. Vi flyr tilsvarende kjøttforbruket *2 hvert år. Men selv om det er slik svarer majoriteten her at de kutter i kjøttet men ikke i flyturene.

Det som hadde vært interessant å vite mer om er jo også hva det vil gjøre med samfunnet som helhet om man gjennomfører alle disse tiltakene. Hva skal alle menneskene som nå jobber i disse bransjene gjøre, hvordan skal arbeidslivet organiseres osv osv om det store flertallet skulle følge disse rådene.

Mht elektronikk så kan jo mye gjøres for å redusere at vi bytter ut. Jeg byttet kun ut elektronikk når det ryker. Mye elektronikk er produsert for å ikke vare lengre enn 5 år, men det er fullt mulig å produsere ting som varer lengre. Men de som produserer er jo lite interessert i det.

Samfunnet er lagt opp til at alle skal jobbe, og da må det være jobber til alle. Og alle kan ikke være lærere, sykepleiere eller jobbe i offentlig forvaltning. Redusert forbruk av alt fra mat til klær betyr færre arbeidsplasser i alle ledd, fra produksjon, transport og salg. Reiser vi ikke, forsvinner arbeidsplasser i reiseliv og hotellnæring. Det er jo gedigne og gjennomgripende samfunnsendringer som må til.

Korona har jo vist hva som skjer for en del næringer når ting stopper opp, man ikke reiser og ikke går ut osv.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Da jeg var barn hadde vi ikke råd til å ha bil, så moren min gikk eller syklet til butikken. Hun puttet varene i en stor tursekk hun hadde fått av noen. Selv om vi har bil og kan kjøre til butikken om vi vil, tenker jeg ofte på moren min når jeg vurderer om vi skal gå eller kjøre. Akkurat der var hun et bra forbilde.

Ja. Jeg må seriøst skjerpe meg der altså. Både for miljøet og for helsen.

Jeg er absolutt for en del av endringene som foreslås, i lenkene i HI, og en del av det handler jo mest om bekvemmelighet og luksus, og der er det en del å hente inn.

Tror jeg skal innføre vin til middag. Da kan man jo ikke kjøre noe sted etterpå.

[Frk_Fryd]

For å svare på HI, nei det er ikke overkommelig for oss per i dag.

Vi spiser mye kjøtt, men har lite matsvinn. Elektronikk brukes så lenge det virker, men ungene er gamere og de fyller nok min og mannes kvote og vel så det. Med 3 barn i voksealder, går det mye klær og sko. Vi arver en del, men det blir helt klart mer enn 3 plagg per pers i året. Vi har inntil nylig klart oss med en bil (diesel), men kjøpte nettopp en elbil som bil nr 2. Bor på bygda, pendler og må stort sett i bil hvor enn vi skal.
Som familie flyr vi lite, men mannen flyr en del i jobben.

Selvfølgelig kunne vi vært flinkere, men det havner på toppen av alt annet vi må og bør gjøre som familie og foreldre i en travel hverdag, og da blir det dessverre nedprioritert. Jeg tror kanskje ikke vi er alene om det.

[Toffskij]

Det beste hadde jo vært om vi kunne klart å ha en diskusjon om hva som er vanskelig og hva som er mulig uten å ramle ned i en by-og-bygdeshamingsgrøft. Det er jo bare sånn man kan komme fram til hva som trenger strukturelle løsninger og hva som kan overlates til den enkelte. Jeg vil for eksempel svært gjerne stemme på politiske partier som har en ordentlig plan for en transportrevolusjon.

[IOA]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Det beste hadde jo vært om vi kunne klart å ha en diskusjon om hva som er vanskelig og hva som er mulig uten å ramle ned i en by-og-bygdeshamingsgrøft. Det er jo bare sånn man kan komme fram til hva som trenger strukturelle løsninger og hva som kan overlates til den enkelte. Jeg vil for eksempel svært gjerne stemme på politiske partier som har en ordentlig plan for en transportrevolusjon.

Jeg bor i en by med rett over 50.000 innbyggere, og har ikke bil. Mange i min by mener at det ikke er mulig, uten at de egentlig har prøvd. Jeg er enig i at busstilbudet kunne vært bedre, særlig i helgene, men det hjelper jo ikke at folk ikke bruker det.

[venla]

Jeg er middels flink på dette. Det jeg synder mest på er nok klær. Kunne vært flinkere på å kjøpe brukt, og heller holde ut med de klærne jeg har. Eldste datter har ingen å arve av, så hun får en del nytt siden hun fortsatt vokser. Yngste arver fra eldste og trenger lite nytt. Kunne og vært flinkere til å spise mindre kjøtt. Kjøper mest lokale grønnsaker og frukt når det er mulig. Kortreist trumfer økologisk.

Det med transport er mer problematisk. Selv om jeg bor i en storbykommune har jeg valgt å ha bil (hybrid), siden barna må kjøres på noen av fritidsaktivitetene som er på andre siden av byen. Bruker den og til handling av store varer og for å kjøre i ferier. Jeg sykler til jobb og butikk. Det er et ok busstilbud og lett å få lånt bil, så når ungene har flyttet ut vil jeg ha mindre behov for bil.

Flyr sjelden, men det blir ofte 1-3 turer med jobb og 1 ferietur i året med fly. Skulle gjerne tatt tog i stedet om det hadde vært et alternativ. Både at det går tog/kollektivt dit jeg skal, det er billigere enn fly og går på tidspunkter som passer reisen min.

Det med elektronikk er og ting jeg ikke alltid kan gjøre noe med selv. Å ha en mobil i 7 år er sjelden mulig. Ikke pga hardwaren, men fordi OS-ene ikke lenger vil snakke med gammel hardware etter ei stund. Og da får du ikke brukt alle apper. Annen elektronikk som ikke er like avansert holder lengre. Så her håper jeg at produsentene lager produkter som er enklere å bytte ut deler av komponenter og software i stedet for å hive hele greia.

[Appelsin]

Jeg har vært syk hele påsken (meget lavt forbruk ) og orker ikke lese alle linkene, men prøvde meg på den siste. Jeg merker at jeg stadig blir oppgitt av relativiteten i dette, f.eks formulert som "just making a start could have a big impact".
Could.
Jeg tror jeg strever med å tro på akkurat dette. I klimasaken kolliderer samfunnet med vitenskap på en måte som jeg ikke klarer å forholde meg til.
Den enorme usikkerheten rundt hva som er nok, må alle gjøre alt osv, kombinert med at man ikke kan reparere en sko eller en mobil uten å bli flådd eller bruke tre arbeidsdager på å få det organisert, selv i landets nest største by, og synet alle menneskene som sitter én og én i hver sin flunka nye elbil på veien, gjør at jeg føler på avmakt og et dalende engasjement. Helt ærlig, dessverre.

[apan]

Jeg synes også vi er flinke til mye, men vi oppnår ikke disse punktene nei.

Vi spiser en del kjøtt, men forsøker begrense og vi er gode på matrester. Kaster veldig lite mat.

Jeg kjøper mer enn 3 plagg i året, men mindre enn de fleste jeg kjenner og vi bruker mange klesplagg til de er utslitt. De to yngste barna arver mye og vi sender klærne videre. Eldste arver ikke, men har ikke mye klær.

Vi bruker ikke mobiltelefoner i 7 år, men vi bruker dem til de ikke virker mer. Det meste annet bruker vi til det ikke fungerer lenger, ofte har det vært mer enn 7 år. Storebror og storesøster er fremdeles på sin første pad og lillebror bruker min. Vi har overordnet et lavt forbruk av elektronikk vil jeg si.

Vi flyr ikke mye, men mer enn målet. Det blir en ferietur i året normalt sett og kanskje 1-2 turer til. Primært kun småturer.

Vi har en gammel bil, men den går på diesel. Forsøker begrense småkjøring, men er middels gode på det. Vi bestiller mat på Oda og sparer kjøring på det, men ender ofte med såpass stort innkjøp i butikk at vi trenger bil uansett, i alle fall 1 gang i uka. Vi planlegger innkjøp så vi har få impulsturer. Om vi mangler noe på kveldstid, går vi gjerne til den lokale butikken. Jeg er mindre villig til å bruke hele lørdag til å gå frem og tilbake til Rema for å bære varene hjem i flere omganger.

Jeg vet faktisk ikke om jeg føler vi har så mye mer å gå på før det går reelt utover både logistikk og livskvalitet, så jeg tror jeg fortsetter å jobbe der vi er.

[frukt]

Man kan få med seg veldig mye matvarer om man har sykkel med sykkelvesker. Jeg skjønner jo at det ikke fungerer for alle, men det er ihvertfall et mulig alternativ. Må se å få på veskene på den ene sykkelen min sånn at jeg kan sykle oftere. Jeg bor så sentralt at det er flaut at jeg kjører så mye.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Det beste hadde jo vært om vi kunne klart å ha en diskusjon om hva som er vanskelig og hva som er mulig uten å ramle ned i en by-og-bygdeshamingsgrøft. Det er jo bare sånn man kan komme fram til hva som trenger strukturelle løsninger og hva som kan overlates til den enkelte. Jeg vil for eksempel svært gjerne stemme på politiske partier som har en ordentlig plan for en transportrevolusjon.

Per i dag er det slik at det bygges veier hvor det er samfunnsøkonomisk - dette er i praksis i sentrale strøk. Dette fordi det er "mer bil per vei". Regnskapet er internt på vei, og ikke helhetlig på transport. Kjenner jeg et usikker på om Norge har noen etater som ville ha håndtert dette per i dag. Men det måtte ha vært det viktigste - "ut av siloene" (og bare tanken på andre prosjekter som har prøvd der samme ... eks dette journalprosjektet i helse)

[Milfrid]

Transportpolitikk ja. Jeg jobbet med transportplanlegging i 10 år, og jeg sluttet i ren frustrasjon over håpløse politikere og idiotiske vedtak og Jeg får enda høyt blodtrykk av å tenke på da jeg ble intervjuet på lokal-TV om tiltakspakken for å redusere bilbruk og «nå må vi ta mer buss». Og to små jævla uker etterpå vedtok fylkestinget økt takst og redusert busstilbud.

Alt for ofte består politikken i å gjøre det vanskelig og dyrt å kjøre bil uten tilsvarende tiltak for å gjøre det lettere og billigere å reise kollektivt.

[Isprinsessen]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Nei, det ble ikke dårlig stemning, dette er hva jeg skrev.


Men det jeg ble møtt med tilbake var tre latterfjes, for å virkelig understreke hvor teit jeg var:


Og videre, nærmest krav om at jeg måtte finne løsningen på hvordan bildeling skulle foregå utenfor urbane strøk, på et direkte svar til Frukt om at hun ikke ville greie seg helt uten bil.

Jeg visste at dette kom til å bli en greie, at jeg fra Oslo skulle våge å mene noe generelt om landet, så jeg holdt nesten ikke på å starte tråden. Jeg håpte at det at jeg presiserte at lista tok utgangspunkt i urbane strøk i HI skulle gjøre opp for det, og at folk som svarte i tråden kanskje til og med leste lenkene hvor det er ytterligere presisert. Videre skriver jeg at kanskje det at de sentrale strøkene får bedre tilrettelagt for kollektiv og mer miljøvennlig transport der gir at man ikke trenger å stramme inn like mye i strøk der det er vanskeligere. Og at det bør jobbes med å finne miljøvennlige løsninger utenfor sentrale strøk også. Selvsagt både kan og skal man kunne diskutere dette sett fra rurale strøk også, men det er en forskjell på å påpeke utfordringer, kanskje si at man kan gjøre sånn med ikke slik og å angripe meg for det som står i en rapport jeg ikke har skrevet.

Men jeg har sagt mitt, gir opp å diskutere noe som helst med substans på dette forumet mer, og får gå og nyte latten min på Løkka.

Tre latterfjes over flyprisene i nord til tross for subsidiering, altså le over flyprisene. sorry ass om det ikke er lov, kos deg med din urbane latte

[zinatara]

Så lenge det ikke kommer en type kollektivtransport som kan fungere her jeg bor er vi nesten nødt til å kjøre bil. F.eks. går det ikke busser til stedet vi bor etter klokka 5 på ettermiddagen og ikke i det hele tatt i helgene. Det er heller ikke mulig for mannen å bruke kollektivtransport til jobben. Det jeg nok kan bli flinkere på er å begrense kjøring ved å f.eks. kun gjøre ærend når uansett jeg skal avgårde et sted.

I forhold til mat kunne jeg sikkert klart det, men det er jo også en del andre faktorer i forhold til import og dyrkemåter som er viktige i forhold til hvor miljøvennlig denne plantebaserte maten er. Og så må jo ting også fikses på systemnivå for å tillate alle til å ha en slik diett både i forhold til tilgang og økonomi.

Jeg skal innrømme at jeg ikke har lyst til å begrense flyreiser så mye, men det er heller ikke noe som er umulig for meg å gjøre. Men å si at det er umulig å ikke fly ville være løgn og vi er jo også nokså priviligerte som kan se på det som nødvendigheter. Og pandemien har vel også vist at det ikke alltid er nødvendig å kunne fly så ofte i jobben heller, spesielt når det er for ikke fysisk arbeide.

Jeg er allerede en som ikke skifter ut elektronikk hele tiden. Jeg har mye i huset som er mye eldre enn 7 år. Samtidig som jeg nok skal innrømme at jeg sliter med å få mobiler og datamaskiner til å vare så lenge. Men jeg tenker at dette også er noe som krever at det i større grad er mulig å få ting reparert og oppgradert og at ting blir produsert med tanke på å skulle vare lenge. For selv om vi ofte har bestilt reservedeler og reparert ting, så er det jo slik nå at en reperasjon ofte ikke lønner seg.

Jeg kjøper ikke mye klær, men kunne nok være flinkere til å kjøpe klær av høyere kvalitet som holder lenger.

Men jeg syns også at selskaper og bedrifter ofte slipper alt for lett unna i dette. Det er lite sannsynlig at mennesker i stort grad vil endre atferd uten at det blir lettere å endre denne atferden. Og en stor del avfall og forurensing kommer jo fra industri. Men i stedet legges fokus på sugerør og handleposer. Og man får miljø-influensere som presenterer en ny drikkeflaske i metall eller glass hver uke. Det er veldig lite fokus på hvor priviligert man faktisk må være for å kunne gjennomføre en del av disse tingene slik verden er i dag. Mange har ikke økonomisk mulighet eller overskudd til å ha et mye dyrere kosthold, ikke bruke fast-fashion eller gjøre forbedringer på bolig som gjør den grønnere. Det er sikkert eksempler på folk som får det til på små budsjett, men de er gjerne priviligerte på andre måter når det gjelder kunnskap, nettverk og oppfinnsomhet.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Transportpolitikk ja. Jeg jobbet med transportplanlegging i 10 år, og jeg sluttet i ren frustrasjon over håpløse politikere og idiotiske vedtak og Jeg får enda høyt blodtrykk av å tenke på da jeg ble intervjuet på lokal-TV om tiltakspakken for å redusere bilbruk og «nå må vi ta mer buss». Og to små jævla uker etterpå vedtok fylkestinget økt takst og redusert busstilbud.

Alt for ofte består politikken i å gjøre det vanskelig og dyrt å kjøre bil uten tilsvarende tiltak for å gjøre det lettere og billigere å reise kollektivt.

Ja det er mange hull i systemet. Vår jernbanestrekning fikk nye drivere. Ble dyrere og fikk færre avganger. Vi brukte mye tog, nå har vi ikke hverken råd eller tid. Det er mer enn dobbelt så dyrt som å kjøre.