Selvbestemt abort fram til uke 22

[Polyanna]

Jeg syns innleggene til Zulu er veldig oppklarende, og kontrasteres med Hims eksempler. Jeg tenker at for alle medisinsk funderte senaborter, så bør flyten i beslutningene være en medisinsk flyt, ikke en juridisk. Den bør være som beslutningene om åreknute eller planlagt keisersnitt.

Og så er min undre jury ute når det gjelder senaborter av andre grunner enn medisinske. Der tenker jeg at det er både medisinske og etiske grunner til at det på et eller annet tidspunkt ikke lenger er så lett som Einhjyrningur sier: Hvis mor ikke vil ha barnet, så skal hun slippe å bære det frem. På et eller annet tidspunkt får dette fosteret en egenverdi og skal ha rett på et vern, som andre barn. De fleste i Norge er enige om at den lille "klumpen", som også fortsatt har en stor risiko for spontanabort, opp til uke 12, ikke har en slik egenverdi. De fleste er enige om at et foster som er levedyktig utenfor mors liv, har det.

Så da står vi igjen med den vanskelige nøtten: Mellom 12 og 22 uker, der det er et stort spenn i folks oppfattelse om fosterets "egenverdi", og dermed om de skal ha rett på vern fra mors beslutninger om liv eller død. Og dersom vi mener det skal ha et vern, hvordan skal dette forvaltes.