Selvbestemt abort fram til uke 22

[celebelen]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Jeg tror også det er viktig å huske på at folk reagerer veldig forskjellig på krise og sorg. Der noen ser på nemnd som en gjeng med kjipinger, og helst vil være alene med sorgen sin, kan det være andre som har hatt behov for å kunne støtte seg på det at en nemnd var enig i at det var riktig å avbryte svangerskapet. Det å ha fått støtte og aksept fra medisinsk personell på at man har tatt et riktig valg, kan hjelpe til med å lette en allerede vanskelig situasjon.

Jeg tror heller ikke det er Gale-Laila eller Sydentur-Synnøve som avbryter svangerskap i uke 21. Jeg tror det er Kari Nordmann, som har fått vite at barnet hun gleder seg til og har ønsket seg, mangler halve hjernen og ikke vil kunne leve mer enn en uke eller to etter fødsel. Enkelte klarer kanskje å stå i det valget og den sorgen alene, sammen med partner. Men jeg vet at det å få et "godkjentstempel" fra en medisinsk nemnd fjerner skam og skyldfølelse, og åpner for at det bare er sorgen igjen. Noe jeg mener har en egenverdi. I alle fall så lenge de nemndene man møter er omtenksomme og omsorgsfulle. Rett til nemndsbehandling innen 24 timer etter at man har besluttet å be om svangerskapsavbrudd, og klare regler om hvilken informasjon kvinnen skal få om rett til å ikke møte, tror jeg kan lette noe på de kjipe situasjonene enkelte har opplevd.

Men hvorfor skal det være en nemnd, med det avgjørende ordet. Det foreslåtte alternativet er jo en rett til rådgivning. Den bør jo være like egnet til å gi omsorg og fjerne skyldfølelsen som en nemnd, samtidig som den føles mindre skambelagt for de som har bestemt seg og i dag føler at de må forsvare valget sitt overfor fremmede leger.