Såpekassetråd: For illsinte rants om ting som kanskje ikke er viktig, MEN ÆRLIG TALT!

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Mitt poeng er at også mildt ubehag kan være allergi. Og at unormale reaksjoner på inntak av mat, hvor det ikke kan påvises på blodprøver, er intoleranse. Også allergi og intoleranse kommer i ulike grader. Og vi trenger ikke være forsiktig med å kalle noe allergi/intoleranse om vi lærer også akkurat det. Noen blir dødssyke, noen klør litt i halsen, noen får utslett, noen får diare osv. Det går helt greit det, og jobber man i barnehage/skole MÅ man faktisk klare å huske at "Per blir dødssyk om han spiser nøtter, mens Pål får utslett som går over i løpet av noen timer om han spiser egg. De er allergiske begge to".


Dumt at du føler det sånn. Selv mener jeg at det er stor takhøyde, men det betyr jo også at man må tåle å bli motsagt. Det må jeg jo selv også. Vet ikke om det er meg du sikter til når du sier det, men jeg antar det, siden det er meg du diskuterer med nå - men om jeg hadde ment det hadde jo du også måttet få "være som du er" (les: sagt det du sier) uten at jeg skulle ment noe om det.

Man kan også ha påvist allergi uten å reagere på det man i følge tester er allergisk mot. Og leste du artikkelen som Madicken la ut? Det er faktisk et problem at fryktelig mange barn påstås å ha allergier de faktisk ikke har. Og da snakker vi ikke om Pål som får «bare» får utslett av egg altså. Bruk av hermetegn fordi jeg mener at det ikke er «bare» å få utslett av mat man spiser. Selvfølgelig er man allergisk mot egg om man får utslett mot egg! Men man skal vite at man faktisk får utslett av egg , og ikke bare kutte ut en haug med mat sånn «bare i tilfelle».

Det er virkelig lite og ingenting med allergi som er «bare». Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg skal si det. Som allergiforbundet også anbefaler - mistenker du allergi, skal dette alltid utredes av kyndig lege. Og ved påvist allergi skal diett settes opp av ernæringsfysiolog eller dietetiker. Allergi skal man ikke kimse med!

Jeg er verken sur eller fornærma i denne diskusjonen. Tar det ikke vagt personlig en gang. Jeg liker diskusjoner og synes diskusjoner om ernæring er ekstra spennende, basert på at jeg har en bachelor i ernæring. Jeg synes bare det er litt dumt når det er noen som ser ut til å ta seg personlig nær av det som blir diskuter. Da blir man litt vingeklippet. Men hjelpes, det var ikke et spark i din retning. Mer en observasjon, mitt inntrykk. At man må være være fryktelig tolerant mot alt og alle og forstå og tilrettelegge og se alt fra alle mulige sider før man kan uttale seg. Og Gud forby om man har en fordom eller tre.

Jeg liker å diskutere. Å bli sagt i mot. Å bli konfrontert med fordommer og presentert for andre synspunkter og argumenter. Plutselig oppdager man at man har feil. Eller at en sak har flere sider enn man trodde. Andre ganger at får man bekreftet det man trodde man visste.