Med utgangspunkt i eget liv, eller?

[Zip]

Eg forstår absolutt ikkje dei som byrja å røyke no (og dei siste åra), no som det er så opplyst om skadane.
Og eg slit med å forstå at folk vil jobbe fullt mens dei har små barn. At dei ikkje vil ha meir tid ilag barna og at det ikke er første prioritet denne tida.

Vil nok tru at dei fleste har slike punkt dei tenker innerst inne. Og det er vel ganske natruleg at ein syns ein gjer det beste sjølv. Eg prøver å vere åpen og sette meg inn i andres situasjon men i enkelte høve er det ikkje alltid så lett å forstå. Me er berre forskjellige.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Zip, her.

Og eg slit med å forstå at folk vil jobbe fullt mens dei har små barn. At dei ikkje vil ha meir tid ilag barna og at det ikke er første prioritet denne tida.

En arbeidskollega av en venninne kom tilbake til jobb to uker etter fødsel. Ikke bare forstår jeg det ikke, jeg respekterer det aldeles ikke heller.

[Zip]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

En arbeidskollega av en venninne kom tilbake til jobb to uker etter fødsel. Ikke bare forstår jeg det ikke, jeg respekterer det aldeles ikke heller.

Gosj....

[Kate]

Jeg tror jeg er rimelig åpen og inkluderende, og prøver å ikke dømme andre for de valgene de tar. Men det er klart jeg noen ganger stusser litt. Men så pleier jeg å tenke at det er ikke mitt liv, og andre får gjøre som de vil så lenge de ikke skader andre.

Opprinnelig lagt inn av Kate, her.

Jeg tror jeg er rimelig åpen og inkluderende, og prøver å ikke dømme andre for de valgene de tar. Men det er klart jeg noen ganger stusser litt. Men så pleier jeg å tenke at det er ikke mitt liv, og andre får gjøre som de vil så lenge de ikke skader andre.

Jeg er nok på samme plan som deg - kan stusse litt - men respekterer at vi menneskene er såpass forskjellige at det er ulike ting som er viktige for oss.

At man vil bli hjelpepleier istedenfor sykepleier - ja, hvorfor ikke? Det er to ulike typer jobber?

At man vil tilbake på jobb to uker etter en fødsel - jo, hvis det er noe som noen få mødre vil prøve, så la de det. Hvis det blir for mye for de, kan de "gå tilbake til" permisjonen. Hvis det fungerer, kan det jo være at mannen er hjemme?

Hvis noen har lyst til å jobbe med et "enkelt" yrke, ja, så kanskje har de større overskudd til å drive med aktiviteter for ungene på kveldstid? Jeg ser ihvertfall ofte at det er mange foreldre med jobber hvor de ikke blir såååå slitne, som er aktive i lag og organisasjoner. Det er jo bra det - samma for meg hvor de bruker intellektet sitt vel?

Listen over eksempler er utømmelig.

Vi bør alle prøve å forstå andre litt mer. Det er først når vi setter oss i deres situasjon og ser på deres liv fra deres ståsted at vi faktisk kan forsøke å se hvordan deres verden er. Og det er det som er empati, at vi legger vår egen verden, våre egne oppfatninger til side for å forsøke å forstå andres valg.

Jeg tror ikke empati kommer av seg selv, det kommer av "trening" og viljen til å ville forstå andre.

At noen også mangler respekt for andres valg i livet, se det er verre. Og jeg strir litt med å forstå hvordan noen kan si at de ikke kan respektere andres valg i livet sålenge det dreier seg om familieliv og karriereliv...

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av Zip, her.

Og eg slit med å forstå at folk vil jobbe fullt mens dei har små barn. At dei ikkje vil ha meir tid ilag barna og at det ikke er første prioritet denne tida.

Mange av oss har yrker og jobber (for ikke å snakke om arbeidsgivere) som ikke veldig enkelt lar seg kombinerer med deltidsjobbing.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Mange av oss har yrker og jobber (for ikke å snakke om arbeidsgivere) som ikke veldig enkelt lar seg kombinerer med deltidsjobbing.

Hun skrev "vil". Ikke "må".

[Zip]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Mange av oss har yrker og jobber (for ikke å snakke om arbeidsgivere) som ikke veldig enkelt lar seg kombinerer med deltidsjobbing.

Nei men då er det ikkje dei eg siktar til. Eg tenker på dei som VIL jobbe fullt. Ikkje dei som ikkje vil men må av ulike årsaker.