Wow - postens jule-evangelie-reklame

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Hondacrv, her.

Det var voldsomt. Eg er ikkje krenka, eg synes berre ikkje den er spesielt morsom. Eg meiner heller ikkje at ein ikkje skal tulle med det, men eg synes likevel ikkje denne var spesielt morsomt.
Det er tulla mye med juleevangeliet, og det er tulla mye med kristendommen, og det meste er greit. Det er langt mellom å ikkje synes noko er morsomt, og å bli krenka.
Sketsjen har eg ikkje sett.

Jeg mener ikke så mye om reklamen, men jeg synes du skriver noe viktig her. Jeg synes folk altfor raskt mener andre føler seg krenket hvis man sier at man blir lei seg, at man er uenig, at man synes noe ikke er morsomt osv. For meg er det ødeleggende for diskusjoner.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Jeg mener ikke så mye om reklamen, men jeg synes du skriver noe viktig her. Jeg synes folk altfor raskt mener andre føler seg krenket hvis man sier at man blir lei seg, at man er uenig, at man synes noe ikke er morsomt osv. For meg er det ødeleggende for diskusjoner.

Akkurat dette er jeg helt enig i. Det er så utrolig lite konstruktivt at vi snakker om å bli krenket på den måten vi gjør det.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Hondacrv, her.

Det var voldsomt. Eg er ikkje krenka, eg synes berre ikkje den er spesielt morsom.

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Jeg synes folk altfor raskt mener andre føler seg krenket hvis man sier at man blir lei seg, at man er uenig, at man synes noe ikke er morsomt osv. For meg er det ødeleggende for diskusjoner.

Sånn, da kan jeg svare litt mer utfyllende. "Krenka"-svaret mitt var nok veldig farget at jeg nettopp hadde lest et kommentarfelt, hvor folk følte seg enormt krenket. Det var ikke meningen å verken mene at Honda følte seg krenket (siden hun ikke skrev i personlig form, så gikk jeg ikke ut i fra at hun nødvendigvis snakket om seg selv), eller at "lei seg" er det samme som krenket.

Å bli lei seg er en personlig følelse man ikke nødvendigvis kan styre så veldig. Men like fullt syns jeg det er viktig å tenke gjennom om man faktisk har grunn til å bli lei seg, ikke bare akseptere at man er lei seg, iksom.

Så blir man lei seg over en vits på eget livvsyns (gjelder selvsagt også ateister, som Atkinson blant annet spøker med i sketsjen over uten at jeg føler meg verken lei meg eller krenka) vegne, oppfordrer jeg til følgende refleksjon: Tilhører man en marginalisert gruppe? (Nei, kristne i Norge gjør på ingen måte det). Er vitsen ondskapsfullt ment? Er det satire eller religionskritikk som det kan være et snev av sannhet i, selv om min versjon av religionen ikke utføres sånn? Lages det ofte vitser på min religions bekostning?

[Hondacrv]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Sånn, da kan jeg svare litt mer utfyllende. "Krenka"-svaret mitt var nok veldig farget at jeg nettopp hadde lest et kommentarfelt, hvor folk følte seg enormt krenket. Det var ikke meningen å verken mene at Honda følte seg krenket (siden hun ikke skrev i personlig form, så gikk jeg ikke ut i fra at hun nødvendigvis snakket om seg selv), eller at "lei seg" er det samme som krenket.

Å bli lei seg er en personlig følelse man ikke nødvendigvis kan styre så veldig. Men like fullt syns jeg det er viktig å tenke gjennom om man faktisk har grunn til å bli lei seg, ikke bare akseptere at man er lei seg, iksom.

Så blir man lei seg over en vits på eget livvsyns (gjelder selvsagt også ateister, som Atkinson blant annet spøker med i sketsjen over uten at jeg føler meg verken lei meg eller krenka) vegne, oppfordrer jeg til følgende refleksjon: Tilhører man en marginalisert gruppe? (Nei, kristne i Norge gjør på ingen måte det). Er vitsen ondskapsfullt ment? Er det satire eller religionskritikk som det kan være et snev av sannhet i, selv om min versjon av religionen ikke utføres sånn? Lages det ofte vitser på min religions bekostning?

Sjølvsagt bør ein reflektere over sitt eige forhold til sin religion, og om det er grunn til å bli lei seg. Og ein kan stille seg spørsmåla over. Men eg tenkjer at for nokon er dette hellige historier, ein del av identiteten og noko av grunnlaget for kristendommen, og då har ein lov til å bli lei seg utan å setje i gang ein religionskritikk. For det er jo ikkje berre å bli lei seg som er ein personlig følelse. Alle følelser er jo personlige.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Hondacrv, her.

Sjølvsagt bør ein reflektere over sitt eige forhold til sin religion, og om det er grunn til å bli lei seg. Og ein kan stille seg spørsmåla over. Men eg tenkjer at for nokon er dette hellige historier, ein del av identiteten og noko av grunnlaget for kristendommen, og då har ein lov til å bli lei seg utan å setje i gang ein religionskritikk. For det er jo ikkje berre å bli lei seg som er ein personlig følelse. Alle følelser er jo personlige.

Ja, det er jeg jo ikke uenig i?