Hvor var du? - Historiske øyeblikk

[Strå]

Endelig har jeg anledning og tid til å svare i denne tråden, den har interessert meg, men jeg har ikke vært slik til at lengre innlegg har vært mulig å skrive, se også siste hendelsen min i dette innlegget.

22.11.1963 Jeg var en uke gammel da John F Kennedy ble drept, så jeg husker det selvsagt ikke, men Fatter'n var i alle år veldig opptatt av at jeg omtrent akkurat var kommet hjem fra barsel sammen med Mamma.

16.08.1977 Elvis' død gjorde sterkt inntrykk, jeg var allerede hardbarka fan. En klassekamerat på ungdomskolen fortalte meg det og jeg fikk det med meg på TV da jeg kom hjem (17/8-77)

27.03.1980 Alexander Kielland-ulykken husker jeg både pga ulykken og fordi Mutter'n jobbet vettet av seg i kjølvannet, mange skadde og noen omkomne var medlem i fagforeningen hun var distriktssekretær i.

25.02.1982 Da Oddvar Brå brakk staven var jeg hjemme og så på TV, svarte mer utfyllende i den andre tråden.

28.02.1986 Drapet på Olof Palme fikk jeg vite om fordi Fatter'n ringte hjem til meg tidlig på lørdags morgen. Det ble en del TV-titting da.

09.11.1989 Murens fall ble bivånet fra sofakroken hjemme, med irritert anger på at Helten og jeg ikke hadde dratt til Berlin på den impulsturen vi hadde tenkt da vi skjønte hvilken vei det bar. Et par kompiser var der.

17.01.1991 Jeg fikke ikke med meg Kongens død før jeg var kommet på jobb. Vi avlyste selvsagt årsfesten det året.

31.08.1997 Da Diana døde var jeg hjemme og hisset meg voldsomt opp over måten det britiske kongehuset og journalistene klarte å ødelegge en kvinne på den måten, det hadde engasjert meg en god stund allerede. Begravelsen så jeg på TV på Lefkada.

04.01.2000 Åstaulykken var skremmende, jeg husker ikke hvor jeg var, antakelig hjemme, jeg så repotasje på TV. Senere traff jeg en av de som deltok i redningsarbeidet, hen hadde måttet gi en av de fastklemte overdose rett før flammene tok hen. Hen sleit fortsatt med det i årevis, flere av dem gjorde/gjør det.

11.09.2001 Da kom jeg tidlig nok hjem til å få med meg fly to på direkten. Guttungen på fire ble nesten knust av grepet mitt.

26.12.2004 Tsunamien fikk jeg med meg hjemme. På jobben dagen etter fikk jeg med meg hvilket apparat som settes i gang i en institusjon av typen jeg jobbet i da, med mange leger og annet helsepersonell og folk fra Leger Uten Grenser. Noen dro også dit ned for å delta fra norsk side i redningsarbeidet.

22.07.2011 Regjeringskvartalet fortalte Mutter'n om, vi var i Nordhuset. Jeg ringte Broder'n for å høre om han og dama var OK og han svarte "Ja, men det som skjer på Utøya knekker meg". Radioen ble skrudd på og panikken meldte seg, vi visste ikke om Mellomste var der, slik det var planlagt. Ikke turde vi ringe heller, det ble sagt i klartekst på radioen at vi ikke skulle. Hen ringte selv en stund etterpå, hen var ikke der. I lettelsen husker jeg den dårlige samvittigheten jeg følte for de som ikke var så heldige. Det føltes helt surrealistisk at USA-slekta bare var opptatt av at Amy Winehouse hadde tatt livet av seg.

02.12.2019 Første nordmann noen gang til å kvalifiserer seg til siste 16 i UK Championship i snooker så vi på som publikumere i Barbican, York. Okay da, det er vel ikke så minneverdig for røkla og Kurt Maflin er egentlig Londongutt, men gøy var det.

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av Strå, her.

04.01.2000 Åstaulykken var skremmende, jeg husker ikke hvor jeg var, antakelig hjemme, jeg så repotasje på TV. Senere traff jeg en av de som deltok i redningsarbeidet, hen hadde måttet gi en av de fastklemte overdose rett før flammene tok hen. Hen sleit fortsatt med det i årevis, flere av dem gjorde/gjør det.

Det der er noe av det som gjorde mest inntrykk på meg i forbindelse med den ulykken. Husker ikke om jeg hørte det da det skjedde, eller noe senere, men det satte meg helt ut... Det var helt grusomt å tenke på at de faktisk måtte gå til slike grep, og jeg tenkte på de stakkars menneskene som måtte gjennomføre dette... Selv om det var i beste hensikt, og den eneste humane måten, så mådet ha vært helt grusomt.