Egoistiske foreldre?

[Søster]

En liten baby trenger jo bare kroppskontakt og melk, den bryr seg vel ikke hvor den er så lenge den får det, så får foreldrene finne den løsningen som funker for dem. Noen tåler en sykehusinnleggelse på en forsikringsfinansiert Thailandsk sykehus, noen er kanskje verken språkmektige eller verdensvante nok til å finne et sted som har de nødvendige fasiliteter.

Personlig synes jeg det virker kjedelig å skulle tilbringe den tiden (for det er i løpet av fødselspermisjonen,sant?) uten noe nettverk.
Ellers har vi, som Bokormen, hatt med oss 2 mnd baby på hytte uten vann, og det har selvsagt gått strålende. Men det klaget ikke helsesøsteren på fordi det ikke virket så gøy?

Jeg synes det har vært en økende tendens til artikler med sterkt moraliseringstema mot småbarnsforeldre de siste par årene, og liker det heller dårlig. Man blir kritisert for å være for mye ute eller inne, for å like å være i permisjon, eller ikke like det, for å gå på kafe eller for å høre for lite på mødrene sine, osv. Så klart det var tid for en oppsamling med en generell "dagens mødre er ego og umodne". Er dette egentlig en del av den paralelle debatten om at utearbeidene kvinner forderver samfunnet?

For det er jo det som blir sagt, både på og mellom linjene, at de kvinnene som våger å innrømme at de ikke forsaker seg selv totalt for sine barn (eller mann) er karrierekåte egoister og tårnfrider. Og det går utover barna, må vite. Og til en visst grad funker det, tror jeg, vi er jo tross alt lært opp til å ha dårlig samvittighet.