Invitert i konfirmasjon- uten konfirmant

[007]

Selvsagt er det mange fine ungdommer der ute, det er mange fine gamle også. Men jeg mener altså at det er rart å invitere til en konfirmasjon når ingen konfirmeres. På samme måte som jeg ville syntes det var rart om samboere inviterte til bryllupsfest uten bryllup.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Selvsagt er det mange fine ungdommer der ute, det er mange fine gamle også. Men jeg mener altså at det er rart å invitere til en konfirmasjon når ingen konfirmeres. På samme måte som jeg ville syntes det var rart om samboere inviterte til bryllupsfest uten bryllup.

Det er ordvalget som, for meg, blir feil.

[Noba]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Selvsagt er det mange fine ungdommer der ute, det er mange fine gamle også. Men jeg mener altså at det er rart å invitere til en konfirmasjon når ingen konfirmeres. På samme måte som jeg ville syntes det var rart om samboere inviterte til bryllupsfest uten bryllup.

Ja, det synes jeg også. Og jeg er ikke enig med My i at konfirmajsonsforberedelsene er småtteri, min konfirmant (i fjor) var i alle fall på mange og lange samlinger og de hadde småjobber de måtte gjøre også. Jeg hadde garantert gitt mine unger en stor opplevelse, en fest eller en spesiell gave for å markere 15 års dagen hvis de ikke ville konfirmere seg, men jeg hadde aldri forventa at famile og venner skulle gi gaver tilsvarende konfirmajsonsgaver.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Noba, her.

Ja, det synes jeg også. Og jeg er ikke enig med My i at konfirmajsonsforberedelsene er småtteri, min konfirmant (i fjor) var i alle fall på mange og lange samlinger og de hadde småjobber de måtte gjøre også. Jeg hadde garantert gitt mine unger en stor opplevelse, en fest eller en spesiell gave for å markere 15 års dagen hvis de ikke ville konfirmere seg, men jeg hadde aldri forventa at famile og venner skulle gi gaver tilsvarende konfirmajsonsgaver.

Jeg sa ikke at konfirmasjonsforberedelsene er småtteri. Bare at jeg ikke synes de kvalifiserer til en feiring av slike dimensjoner. Da burde festen heller vært etter endt ungdomsskole, skolen er tross alt mer krevende, eller etter at man har tatt førerkort, der man faktisk består en prøve. Eller andre, større bragder. Hvis det er nivået på det man gjennomfører som skal telle for at man skal være verdt en stor feiring.

[Noba]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Jeg sa ikke at konfirmasjonsforberedelsene er småtteri. Bare at jeg ikke synes de kvalifiserer til en feiring av slike dimensjoner. Da burde festen heller vært etter endt ungdomsskole, skolen er tross alt mer krevende, eller etter at man har tatt førerkort, der man faktisk består en prøve. Eller andre, større bragder. Hvis det er nivået på det man gjennomfører som skal telle for at man skal være verdt en stor feiring.

Ok, da leste jeg deg på en annen måte enn det du mente. Det du skriver her er jeg veldig enig i.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Jeg sa ikke at konfirmasjonsforberedelsene er småtteri. Bare at jeg ikke synes de kvalifiserer til en feiring av slike dimensjoner.

Jeg er helt enig. Og som helt nygift, vil jeg si at det er i hvert fall ikke noe som fortjener en hel haug med kjempedyre gaver. Vi har ikke gjort noe annet enn å ha flaks med å finne hverandre og være en god match, tok på oss bunad og fortalte staten at vi vil være hverandres nærmeste.

Jeg synes det er ganske trist når man skal stritte i mot feiring av ungdom, som av ulike grunner har valgt å ikke konfirmere seg. Først og fremst vet vi ingenting om bakgrunnen for dette (selv valgte jeg å ikke konfirmere meg fordi jeg var helt utenfor det sosiale miljøet på skolen og orket ikke enda en arena der det skulle tydeliggjøres at jeg var en taper) og dernest blir det helt tåpelig om det å ha gått på noen møter, kanskje noen gudstjenester, på samme måte som alle andre, tatt et kurs eller to, skal kvalifisere til gaver og fest og stor feiring, mens de å si at man ikke vil, kan eller klarer å delta på et slikt opplegg ikke skal det.

Vi hadde forøvrig en fest for å feire sønnen da han ble født. For oss var dåp helt uaktuelt, og en seremoni i HEF føltes veldig fremmed for oss. Men, å få barn er likevel det største vi har opplevd og selvfølgelig noe å feire. Det var veldig sårt at deler av familien til eks-mannen valgte å ikke komme, fordi det ikke var verdt å feire på samme måte som dåp. Hvis sønnen ikke vil konfirmeres, håper jeg likevel at jeg får lov av ham til å arrangere en fest for å feire den fantastiske ungen min.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Vi hadde forøvrig en fest for å feire sønnen da han ble født. For oss var dåp helt uaktuelt, og en seremoni i HEF føltes veldig fremmed for oss. Men, å få barn er likevel det største vi har opplevd og selvfølgelig noe å feire. Det var veldig sårt at deler av familien til eks-mannen valgte å ikke komme, fordi det ikke var verdt å feire på samme måte som dåp. Hvis sønnen ikke vil konfirmeres, håper jeg likevel at jeg får lov av ham til å arrangere en fest for å feire den fantastiske ungen min.

Men da kalte du ikke festen for en dåp går jeg ut fra når han ikke ble døpt?

Det er kun ordvalget jeg reagerer på, ikke at de ønsker feiring og fest av ungdommen. Det synes jeg er flott og absolutt verdig en feiring.

[Strå]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

(...)
Vi hadde forøvrig en fest for å feire sønnen da han ble født. For oss var dåp helt uaktuelt, og en seremoni i HEF føltes veldig fremmed for oss. Men, å få barn er likevel det største vi har opplevd og selvfølgelig noe å feire. Det var veldig sårt at deler av familien til eks-mannen valgte å ikke komme, fordi det ikke var verdt å feire på samme måte som dåp. Hvis sønnen ikke vil konfirmeres, håper jeg likevel at jeg får lov av ham til å arrangere en fest for å feire den fantastiske ungen min.

Vi hadde også egenregissert feiring av barna våre og av samme grunner som deg. Vi inviterte til navnefest og vi lagde vår egen sermoni, en av onklene mine ledet alle tre seansene. Den førstes etternavn ble trukket av Helten og min felles venn (vi tre møttes første gangen på samme tilstelning). Vi lagde velkomstsang og hele pakka. Heltens far dukket ikke opp på noen av tilstelningene.

Da ungene nærmet seg konfirmasjonsalder varslet vi om at de fikk velge selv, om type konfirmasjon eller ikke konfirmasjon, men at vi nok kom til å arrangere en fest uansett. Vi planla å kalle den Voksenovergangen og legge den til 16-årsdagen. Vi hadde nok også laget en sermoni som passet ungen, hvis det hadde blitt slik.

Hadde inviterte gjester oppført seg som om det var en vanlig etter-jobben-bursdag, hadde jeg faktisk blitt skikkelig skuffet og lei meg.