To tekster om Marie Kondo

[Matilda]

Jeg fniser også av Marie Kondo og tøyser litt med uttrykket gnist av glede, jeg lo for eksempel godt av instagramposten til Bodleian library: Et bilde av den eldre delen av biblioteket, med masse vakre, gamle bøker fra golv til tak, med teksten « Over 13 million items, each of them ready to ignite a spark of joy”.

Jeg har sett tre episoder eller noe sånt, og fniser fortsatt, samtidig som jeg synes ryddefilosofien hennes egentlig ikke er noe nytt: Konsentrer deg om å rydde en type ting av gangen. Få oversikt over hva du har, behold det du trenger og liker, kvitt deg med resten. Det er jo ikke noe veldig revolusjonerende ved det, egentlig. Jeg trur heller ikke folk har vondt av å kjenne litt ekstra på takknemlighet for tingene de omgir seg med heller, så sjøl om jeg ikke akkurat driver og takker det avlagte tøyet mitt, så ser jeg jo at takkeritualet hennes setter i gang en refleksjonsprosess som neppe er usunn. Jeg er ikke kritisk til metoden - men jeg fniser av konmari-mem likevel.

Måten hun legger sammen klær på synes jeg er tull, skal sies. Jeg synes ikke det gir noe bedre oversikt i mitt skap, der flere av skuffene er over øyehøyde, og klærne får unødvendig mye brettemerker på lite strategiske steder. (Jeg hater å stryke.)

[Bluen]

Det sier sannsynligvis en hel del om meg at jeg aldri har hørt om denne damen, og trolig langt mindre vil være i stand til å stave meg gjennom disse artiklene.

[millact]

Jeg leste bokeni fjor og lo godt må jeg innrømme. Men det er jo mye sant i det også. Likte bedre Synnøve sine bøker. Kanskje jeg skal gi serien en sjanse?

[Arran]

Opprinnelig lagt inn av Pøblis, her.

En dame her ute hvor jeg bor, ble så frelst av Marie Kondo at både mann og barn forsvant i dragsuget. Hun fikk helt ryddedilla og var så kritisk til andre familemedlemmers ønske om å beholde mer, at det ble samlivsbrudd av det. true story.

Antar at det ble et ryddig brudd?

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Det sier sannsynligvis en hel del om meg at jeg aldri har hørt om denne damen, og trolig langt mindre vil være i stand til å stave meg gjennom disse artiklene.

Jeg hadde heller ikke hørt om henne før i dag.

[Lille meg]

Jeg kjøpte boka i 2015 eller så. Tittet litt i den, og så forsvant den ironisk nok i rotet.

Jeg har sett tre eller fire episoder, og syns Marie Kondo er helt vidunderlig. Hun er så utrolig forståelsesfull og nydelig. Jeg liker så godt den respekten hun har for andres behov for å beholde ting og at hun er så lite dømmende. Jeg liker det!

Men er det virkelig sant at hun er oppvokst i USA? Og så snakker hun såpass dårlig engelsk? Det er skremmende!

[Tallulah]

Nei, hun har flyttet dit relativt nylig.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Nei, hun har flyttet dit relativt nylig.

Puh! Det var godt å høre! Jeg ser nå at jeg misforstod setningen "Forfatteren har vokst opp med japansk mor og amerikansk far, i USA.". Det var altså bare faren som bodde i USA. Da forstår jeg bedre.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Puh! Det var godt å høre! Jeg ser nå at jeg misforstod setningen "Forfatteren har vokst opp med japansk mor og amerikansk far, i USA.". Det var altså bare faren som bodde i USA. Da forstår jeg bedre.

Nei, forfatteren sv artikkelen. Ingen av de to artiklene jeg siterer fra er skrevet av Kondo. De er skrevet om Kondo.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Nei, forfatteren sv artikkelen. Ingen av de to artiklene jeg siterer fra er skrevet av Kondo. De er skrevet om Kondo.

Jaja. Der fikk jeg igjen for å lese overfladisk og langt etter min egen leggetid.

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Pøblis, her.

En dame her ute hvor jeg bor, ble så frelst av Marie Kondo at både mann og barn forsvant i dragsuget. Hun fikk helt ryddedilla og var så kritisk til andre familemedlemmers ønske om å beholde mer, at det ble samlivsbrudd av det. true story.

Tja, kanskje det hun kjente på var om mannen hennes ga henne en følelse av glede. Og så skjønte hun at han ikke gjorde det, og at det var på tide å takke ham og gi slipp.

Neida, fra spøk til alvor. Jeg lo godt av Marie Kondo da bøkene hennes dukket opp i bokhandlene. Men etter det har jeg vært igjennom en totalrenovering, der vi virkelig kvittet oss med MYE, og etter å ha sett noen episoder av serien, så skjønner jeg enda bedre hva det er hun prøver å si. At det er viktig å kjenne etter om de tingene man sparer på er noe man faktisk har behov for, eller om de bare tar opp plass og skaper støy. Jeg har planer om å "Konmarie" klesskapene mine i helgen. Ikke fordi jeg ikke rydder dem med jevne mellomrom, men fordi jeg ikke har ryddet med en "er dette et plagg jeg virkelig har lyst til å beholde, eller bare tror jeg at jeg vil beholde det."

I haugen min med ulltøy så er det ganske mange sett jeg ikke bruker, fordi de ikke sitter godt eller ikke er noe gode å ha på seg. Og de plaggene jeg stadig vekk vender tilbake til er de plaggene som får meg til å føle meg vel. Jeg VET at jeg ikke kommer til å kaste den lafsete, gamle joggebuksen min, fordi jeg blir GLAD av å ha den på. Mens et par av penkjolene mine aldri kommer til å sitte pent igjen og gir meg heller ikke godfølelsen, så de må faktisk ut av skapet. Så er jeg spent på hva jeg kommer til å kjenne i det jeg tar opp et par av buksene som har reddet seg gjennom ganske mange rydderunder. Fortjener de plassen sin i skapet mitt?

Det å beholde ting fordi de får deg til å føle deg vel er egentlig en ganske viktig greie. At man ikke skal holde fast i noe, bare fordi man alltid har hatt det eller kanskje kan få bruk for det en gang. Rydding må gjøres med hjertet. (Og shopping bør vel egentlig gjøres litt på samme måten.)

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Jeg kjøpte boka i 2015 eller så. Tittet litt i den, og så forsvant den ironisk nok i rotet.

Det samme skjedde med Synnøve-boken min.

(Det er kanskje symptomatisk. )

[Polyanna]

Min "Ditt ryddige jeg" ble også rotet bort og glemt.

[Tallulah]

Jeg har nå sett tre episoder med Marie Kondo, og jeg trenger jo egentlig ikke se noe mer. Det er ikke en spesielt spennende serie, og det kan man kanskje si heldigvis! om? Den er kjemisk fri for shaming og selv om familiene har det skikkelig rotete, så er det i hovedsak mangel på systemer og rutiner, ikke sykdom, som gjør det. Det er ikke noe utskjelling, shaming eller mulighet til å sitte og fascineres av andres manglende kontroll. Og det er kanskje programmets styrke og svakhet. En annen ting jeg liker, er at det er ikke noe som blir kjøpt inn, familiene får ikke en gave i form av nye hyller, et oppusset rom, nytt kjøleskap eller annet som skal hjelpe dem. Tvert i mot, så tar Marie med seg gamle skoesker som familien kan bruke for å få bedre oversikt og kontroll der det trengs.

De har valgt ut hyggelige, mangfoldige familier i ulike livssituasjoner, de blir ikke kjeftet på, og det er rett og slett kose-TV. Alt er super-kawaii, rett og slett.

[Gaia]

Jeg tror at en av de tingene jeg likte aller best med serien var at resultatet var hyggelige og litt ryddigere hjem, som ser ut som det bor noen der, ikke "salgsprospekter". Det som kunne vært interessant var å få vite om familiene som hadde fått hjelp til å rydde faktisk klarte å holde det ryddig (og om et par av de håpløse mannfolka faktisk fikk litt mer eierskap til rydding enn de hadde innledningsvis).

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Det som kunne vært interessant var å få vite om familiene som hadde fått hjelp til å rydde faktisk klarte å holde det ryddig (og om et par av de håpløse mannfolka faktisk fikk litt mer eierskap til rydding enn de hadde innledningsvis).

Ja, jeg googlet for å se om det fantes noen oppfølgingsartikler.

Og rollet litt av han første mannen som mente at "vi må greie å vaske klær selv" og ikke kjøpe inn den tjenesten, men det han egentlig mente var at kona måtte greie å gjøre det selv. Han hadde jo ikke tenkt til å bidra nevneverdig.

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Ja, jeg googlet for å se om det fantes noen oppfølgingsartikler.

Og rollet litt av han første mannen som mente at "vi må greie å vaske klær selv" og ikke kjøpe inn den tjenesten, men det han egentlig mente var at kona måtte greie å gjøre det selv. Han hadde jo ikke tenkt til å bidra nevneverdig.

Jeg også.

Og han første mannen hadde jeg lyst til å fiskedaske. Han så ikke egentlig ut til å skjønne hvorfor hun var så sliten, og at det også handlet om hans manglende bidrag på hjemmefronten. (Han tredje også, for den saks skyld, men han ble i det minste litt bedre i løpet av programmet. Og de to barna var jo gull, begge to. Egentlig var hele den familien utrolig skjønn.)

Jeg tror det er utrolig viktig at man lærer barna hvordan de tar seg av et hjem, og at Konmari-metoden er godt egnet, fordi alle i familien får ansvar for sine ting. Egentlig så lurer jeg på om vi skal kjøpe inn et par ekstra skittentøyskurver, og la barna få ansvar for å vaske egne klær. Eventuelt la dem få ansvar for en bestemt type klær.

[Bokormen]

Hvis jeg jobbet 60 timer i uka, og mannen var hjemmeværende, ville jeg nok forventet at han klarte å sette på en klesvask per dag. Og vi er ganske dårlige på husarbeid altså.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Hvis jeg jobbet 60 timer i uka, og mannen var hjemmeværende, ville jeg nok forventet at han klarte å sette på en klesvask per dag.

Ja, jeg er litt der jeg også. Det sagt, så hadde vi vaskehjelp i den perioden hvor jeg var hjemmeværende, så ...

Jeg har sett mange episoder sammen med min 11-åring. Hun er veldig fascinert. Mannen min er ikke like interessert, dessverre.