Påfyll i hverdagen

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av P.K., her.

Jeg tror mange har altfor store forventninger til seg selv og dette med kvalitetstid med barna. Forsøk involvere dem i det du gjør som f.eks. matlaging. Kan bli mange fine stunder av det. Vi tuller og tøyser mye mens vi lager mat, og det er blitt slik at vi trekker til kjøkkenet når vi hører andre er der.

For neg selv gir bøker fine pusterom, og jeg har alltid en papir-, lyd-, eller ebok tilgjengelig. Har jeg 5 minutter ledig så er det frem med den.

Å, jeg hadde sånne ambisjoner om kvalitetshverdagstid med barna på kjøkkenet, og det gikk så utrolig åt skogen. Når man aldri kunne lage noe med 3 egg i fordi HAN FIKK KNEKKE TO EGG OG JEG BARE ETT!!!!! for HVER MINSTE TING så var det ikke mye kos eller kvalitet over det.

Jeg er glad for å ha en tett flokk, altså, men noen ting mister man virkelig i flokk-dragsuget.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Å, jeg hadde sånne ambisjoner om kvalitetshverdagstid med barna på kjøkkenet, og det gikk så utrolig åt skogen. Når man aldri kunne lage noe med 3 egg i fordi HAN FIKK KNEKKE TO EGG OG JEG BARE ETT!!!!! for HVER MINSTE TING så var det ikke mye kos eller kvalitet over det.

Jeg er glad for å ha en tett flokk, altså, men noen ting mister man virkelig i flokk-dragsuget.

Jeg har heller aldri greid å nyte tid med unger på kjøkkenet. Det har med at jeg ikke er veldig glad i å drive på kjøkkenet selv, og når jeg gjør det vil jeg være effektiv, rydde unna etterhvert, og bli ferdig. Jeg har ikke tålmodighet med å at unger skal bruke lang tid, søle og klusse.

Den desidert beste kvalitetstiden jeg hadde med barna i hverdagen da de var yngre (og delvis fortsatt også) var høytlesning på senga. Vel å merke etter at vi var ferdige med stadiet med billedbøker og å lese om muldvarpen med bæsj på hodet og Bukkene Bruse i badeland om igjen 100 ganger, og kunne begynne på lange kapittelbøker. Jeg har alltid vært glad i å lese, og elsket å lese som barn, og som voksen har jeg også hatt stor interesse for barne- og ungdomslitteratur. Jeg har lest store gamle "obligatoriske" klassikere, gjenopplevd bøker jeg selv elsket som barn (og oppdaget at noen har tapt seg en del mens andre har holdt seg overraskende bra), og utforsket nyere litteratur sammen med ungene. Men mye av grunnen til at jeg har opplevd det som så givende er jo at ungene også har likt å bli lest for. Det hadde ikke vært kvalitetstid hvis ungene bare var urolige og ukonsentrerte, og ikke hadde tålmodighet til å høre på. Unger er forskjellige, og det blir ikke alltid slik man hadde sett det for seg før man fikk dem. Men på det området har det vært full klaff hos oss.

Hva man opplever som kvalitetstid med barna må man bare finne ut av selv, ut fra hva man er interessert i og hva man slapper av med, og hva ungene liker. Ikke hva man føler at man burde like, fordi "alle andre" tydeligvis liker det. Har hørt mamma snakke om det mange ganger også, fra min barndom, hvordan det liksom var obligatorisk å kose seg med pepperkakebaking med ungene før jul, noe hun aldri kunne fordra. Fordi hun selv ikke likte sølet som fulgte med, og fordi "noen" ikke tålte at pepperkaken mistet bittelitt fasongen i overgangen fra bord til brett, og fikk fullstendig nedsmelting hvis det ikke ble perfekt. Så det er jeg ganske stolt over at vi får til, og faktisk koser oss litt med hos oss, og at ungene mine driter i om bukken får en fot som er litt skeiv. Mamma koste seg også mye mer med å lese for oss, synge sammen, eller lære oss å strikke og annet håndarbeid. Om man ikke liker å gå tur i marka eller på ski med små unger, og synes det bare er styr, så er det også helt greit, selv om det ser ut som om alle andre har fantastiske turer sammen støtt og stadig der alle er glade. Greit at man gjør en hel del ting fordi man synes at man bør, og fordi det er bra og lurt og alt det, selv om man ikke synes det er toppen. Men man bør i tillegg finne de tingene som man faktisk gjør fordi man har lyst, og prioritere det innimellom.

Også er det greit å ha i bakhodet at man ikke MÅ være sammen med og aktivisere barna hele tiden. De har godt av å ikke få foreldrenes oppmerksomhet hele tiden, og de har godt av å finne på ting selv. De skal ha sin egen verden også. Hva vår samvittighet forteller oss samsvarer ikke alltid med hva som virkelig er nødvendig. Slik som min mor (igjen) sin stadig tilbakevendende dårlige samvittighet over at vi barna (særlig jeg, som var i midten) fikk så lite alenetid med foreldrene. Var det hennes behov eller mitt? Dette er nemlig ikke noe jeg kan huske at jeg savnet i det hele tatt. Jeg husker det rett og slett som litt kjedelig de gangene jeg var alene med foreldrene mine.

[Timar]

Gjøre de tingene med barna som jeg liker å gjøre, det tror jeg er essensielt. Så her var det blitt færre "barnearrangement" tjåka fullt av folk og hylende barn, færre hobbyprosjekter jeg bare vil ha unnagjort, ikke så mye felles matlaging før eldste nå begynner å bli litt mer selvgående, men desto flere turer ut i marka, på sykkel eller til fots eller til nærmeste badevann. Det er også mange lavterskelturer ut i gata med kaffekoppen i hånda med lek og sykling for barna og skravling for de voksne.

For min egen del prøver jeg å heller sette på en lydbok enn å fikle enda mer på mobilen når jeg trenger avkobling. Ofte spiller jeg riktignok mobilspill i tillegg, men det får være greit. Å komme meg ut en liten tur i naturen gjør også underverker for hodet.

Trening er for meg mer burde, og slitsomt, og selv om jeg får alenetid når jeg trener så trenger jeg mer alenetid etter trening for å komme i water igjen.

[frukt]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Å, jeg hadde sånne ambisjoner om kvalitetshverdagstid med barna på kjøkkenet, og det gikk så utrolig åt skogen. Når man aldri kunne lage noe med 3 egg i fordi HAN FIKK KNEKKE TO EGG OG JEG BARE ETT!!!!! for HVER MINSTE TING så var det ikke mye kos eller kvalitet over det.

Jeg er glad for å ha en tett flokk, altså, men noen ting mister man virkelig i flokk-dragsuget.

Det kan fort bli sånn, ja.
Men å lage mat med en av gangen går jo an.

[Matilda]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Å, jeg hadde sånne ambisjoner om kvalitetshverdagstid med barna på kjøkkenet, og det gikk så utrolig åt skogen. Når man aldri kunne lage noe med 3 egg i fordi HAN FIKK KNEKKE TO EGG OG JEG BARE ETT!!!!! for HVER MINSTE TING så var det ikke mye kos eller kvalitet over det.

Jeg er glad for å ha en tett flokk, altså, men noen ting mister man virkelig i flokk-dragsuget.

Oh yes.

Vår flokk krangler helt vanvittig mye. Delvis min feil, jeg har jobba litt for mye et halvt års tid og har hatt lite overskudd igjen til ungene, så jeg har ikke gjort noe særlig mer med dem i høst enn å opprette en egen spillekonto og snike meg inn i Minecraft-verdenen deres en gang eller tre. (Men det elska de, da.) Ellers er det vi har gjort sammen å se film og gjøre lekser, handle og rydde. Lite «kvalitetstid» i det store og hele.

Helga som var er dermed den beste vi har hatt på lenge - jeg tok med én unge og bakte, og de andre to fikk ikke være med. Mannen tok med én unge på ski, og de andre to fikk ikke være med. Eldstemann skal få gå en kveldstur med Pokemon Go eller noe sånt med en av oss seinere - han fikk ikke noen egen aktivitet forrige helg. Han murra litt over å ikke få snurre kanelsnurrer, men han fikk jo spise dem. Alle delte på å legge sammen et fjell av tøy (og jeg mener fjell, jeg tenker det var ti store kurver med topp). Litt tid hver for seg og et felles prosjekt, så blei alle i bedre humør.

Vi skal prøve å fortsette å dele oss opp nå og da, spille mer kort og brettspill istedet for skjermtid og fortsette med å servere smoothie eller kakao til leksene, og ellers skal de få gjøre mer husarbeid. Det får være kvalitetstid nok!

Jeg fyller på med aleinetid etter at ungene er i seng - mest strikking og yoga, snart frøsådd og pjusking med planter - men det blir ikke nødvendigvis tid til det hver kveld. Det er mest hverdag, så jeg prøver å trøkke inn litt kos der jeg kan og glede meg til det. Kaffe og sjokoladebit etter middag, for eksempel.

[Ine]

Jeg får forresten mye påfyll i hverdagen som følge av å deaktivere sosiale medier innimellom.

[Matilda]

Opprinnelig lagt inn av Ine, her.

Jeg får forresten mye påfyll i hverdagen som følge av å deaktivere sosiale medier innimellom.

Det og. Står på lista over ting som skal gjøres. Skal bare...

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av Matilda, her.

Det og. Står på lista over ting som skal gjøres. Skal bare...

Just do it!

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Å, jeg hadde sånne ambisjoner om kvalitetshverdagstid med barna på kjøkkenet, og det gikk så utrolig åt skogen. Når man aldri kunne lage noe med 3 egg i fordi HAN FIKK KNEKKE TO EGG OG JEG BARE ETT!!!!! for HVER MINSTE TING så var det ikke mye kos eller kvalitet over det.

Jeg er glad for å ha en tett flokk, altså, men noen ting mister man virkelig i flokk-dragsuget.

Tenkte på dette i dag da treåringen og åtteåringen kranglet om hvem som skulle røre i vaffelrøra . Jeg lot treåringen få gjøre det. Tross alt har hun på åtte gjort det veldig mange ganger før, og det er ikke så ofte yngstemann har vært med. Da ble hun på 8 sur. Sånn går nå dagan. Bare idyll.