Tenåringssjokket - overvåkning

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Men hvorfor synes du da debatten blir fjern, hvis du lærer opp barna dine til det motsatte? Da kan det jo ikke være helt fjernt likevel, å tenke over slike ting?

Men jeg har da aldri (håper jeg) ment at det er fjernt å tenke over slike ting. Det er KJEMPE VIKTIG!
Det er faktisk nettopp avsagt to dommer der folk med (tidligere) samboere som har tatt opp lån i deres navn via misbruk av bankid må stå ansvarlig for lånene.
Bevissthet rundt dette er avgjørende.
Å snakk med barna om dette og om å sette grenser digitalt bør være en selvfølge. Og jada. Mine barn har rapportert meg til Facebook da jeg la ut et bilde uten å spørre i en lukket familiegruppe. Den dagen ble det kake til kvelds.
For slik adferd heier vi fram. Og jeg har aldri gjort det igjen.

Poenget mitt er NETTOPP at man slett ikke behøver å ha et bevisstløst forhold til dette for å velge full åpenhet. Man behøver heller ikke være en kontrollerende, mistenksom kone. Man kan rett og slett ha en partner som overhode ikke sjekker mail. Som har to kontakter på messenger hvorav kona er den ene og den andre en et styre man er medlem av.

For meg er det helt fjernt å ha liggende mailer med privat innhold. Slikt er slettet for lenge siden. Ikke fordi mannen ikke skal se, men fordi jeg ikke stoler på at slikt ikke blir hacket. Så egentlig tror jeg at jeg er langt mer forsiktig enn de fleste her. Jeg er bare veldig lite bekymret for hva jeg deler med min aller nærmeste.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Men jeg har da aldri (håper jeg) ment at det er fjernt å tenke over slike ting. Det er KJEMPE VIKTIG!
Det er faktisk nettopp avsagt to dommer der folk med (tidligere) samboere som har tatt opp lån i deres navn via misbruk av bankid må stå ansvarlig for lånene.
Bevissthet rundt dette er avgjørende.
Å snakk med barna om dette og om å sette grenser digitalt bør være en selvfølge. Og jada. Mine barn har rapportert meg til Facebook da jeg la ut et bilde uten å spørre i en lukket familiegruppe. Den dagen ble det kake til kvelds.
For slik adferd heier vi fram. Og jeg har aldri gjort det igjen.

Poenget mitt er NETTOPP at man slett ikke behøver å ha et bevisstløst forhold til dette for å velge full åpenhet. Man behøver heller ikke være en kontrollerende, mistenksom kone. Man kan rett og slett ha en partner som overhode ikke sjekker mail. Som har to kontakter på messenger hvorav kona er den ene og den andre en et styre man er medlem av.

For meg er det helt fjernt å ha liggende mailer med privat innhold. Slikt er slettet for lenge siden. Ikke fordi mannen ikke skal se, men fordi jeg ikke stoler på at slikt ikke blir hacket. Så egentlig tror jeg at jeg er langt mer forsiktig enn de fleste her. Jeg er bare veldig lite bekymret for hva jeg deler med min aller nærmeste.

Takk, da forstod jeg litt bedre hva du mente.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Nettopp. Hadde mannen min hatt behov for å sjekke hvor jeg var og hvem jeg snakket med til en hver tid, så er det jo DET som er problemet, ikke om det skjer gjennom snapmap eller privatdetektiv eller nabokjerringa.

Jeg er så utrolig enig med deg. Jeg fikk fortalt at min onkel satte krittmerker under kona sine sko for å sjekke at hun ikke gikk ut av huset - tror ikke de hadde bil (altså, bilene eksisterte, men ingen i familien hadde bil) og i alle fall ikke telefon.

Det som er skummelt med teknologi er jo ikke i parforhold eller nære relasjoner - der har det alltid vært muligheter. Det som er skummelt er jo mengden folk man kan overvåke, hvor lenge det kan lagres, at staten kan overvåke deg. Det er typisk at disse diskusjonene kommer i forbindelse med våre nære relasjoner, mens det som ikke diskuteres er at PST ønsker å overvåke alle nettrafikk over grensen. Og det er kjempeskummelt.

Det er skummelt fordi at i en nær relasjon kan de teknologiske mulighetene for å geografisk plassere en (jeg nekter å kalle det overvåkning - det bare vanner ut begrepet) være alt fra manipulerende og kontrollerende til praktisk og lettvindt. Og de vil mest sannsynlig være stabile. Jeg og mannen har samme forhold til hverandre på kontrollbehov som vi alltid har hatt. De fleste mennesker har nok ganske jevne relasjoner (er selvsagt unntak - husker jeg ble rasende da han var å tok en hjertetest, ble hasteinnlagt og ikke ga meg beskjed om at alt var ok. Men jeg var ikke sint fordi jeg mistet kontrollen, men fordi det er så utrolig hensynsløst å ikke dele informasjon som andre ønsker seg).

Når det er staten som overvåker deg derimot ... Jeg tenkte faktisk på FP da da Abid Raja ble sykemeldig. FP er den plassen jeg har vært som har hatt størst overvekt av Venstre stemmere, og jeg tenkte på hvor endret min oppfatning av Venstre har vært siden de kom i regjering. Og Frp. Tenk da Listhaug la ut dette med AP og terrorisme - hadde det vært skrevet i en bok for 5 år siden hadde alle ledd, det hadde jo vært helt absurd. Og det er dette som er poenget mitt personlige relasjoner er stabile. Verden er ikke det. Det å bli overvåket av kommunen, jobben, staten - det er ubehagelig. Jeg ville også ha trodd at det er veldig uheldig på sikt.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg tenker at mellom likeverdige voksne så stiller det seg litt annerledes enn mellom foreldre og barn, der maktforholdet er helt annerledes. To voksne kan reflektere seg frem til en praktisk ordning de begge syns er ok.

Litt usikker på hvilken aldersgruppe du tenker på når du sier "barn", men opplever faktisk begge mine (14 og 17) som mer reflekterte på digitalt innsyn enn mange voksne. Tenker at det er mest relatert til at de har vokst opp slik. Jeg tror feks ikke mine barn kan huske at vi ikke har hatt nett.

[My]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg er så utrolig enig med deg. Jeg fikk fortalt at min onkel satte krittmerker under kona sine sko for å sjekke at hun ikke gikk ut av huset - tror ikke de hadde bil (altså, bilene eksisterte, men ingen i familien hadde bil) og i alle fall ikke telefon.

Det som er skummelt med teknologi er jo ikke i parforhold eller nære relasjoner - der har det alltid vært muligheter. Det som er skummelt er jo mengden folk man kan overvåke, hvor lenge det kan lagres, at staten kan overvåke deg. Det er typisk at disse diskusjonene kommer i forbindelse med våre nære relasjoner, mens det som ikke diskuteres er at PST ønsker å overvåke alle nettrafikk over grensen. Og det er kjempeskummelt.

Det er skummelt fordi at i en nær relasjon kan de teknologiske mulighetene for å geografisk plassere en (jeg nekter å kalle det overvåkning - det bare vanner ut begrepet) være alt fra manipulerende og kontrollerende til praktisk og lettvindt. Og de vil mest sannsynlig være stabile. Jeg og mannen har samme forhold til hverandre på kontrollbehov som vi alltid har hatt. De fleste mennesker har nok ganske jevne relasjoner (er selvsagt unntak - husker jeg ble rasende da han var å tok en hjertetest, ble hasteinnlagt og ikke ga meg beskjed om at alt var ok. Men jeg var ikke sint fordi jeg mistet kontrollen, men fordi det er så utrolig hensynsløst å ikke dele informasjon som andre ønsker seg).

Når det er staten som overvåker deg derimot ... Jeg tenkte faktisk på FP da da Abid Raja ble sykemeldig. FP er den plassen jeg har vært som har hatt størst overvekt av Venstre stemmere, og jeg tenkte på hvor endret min oppfatning av Venstre har vært siden de kom i regjering. Og Frp. Tenk da Listhaug la ut dette med AP og terrorisme - hadde det vært skrevet i en bok for 5 år siden hadde alle ledd, det hadde jo vært helt absurd. Og det er dette som er poenget mitt personlige relasjoner er stabile. Verden er ikke det. Det å bli overvåket av kommunen, jobben, staten - det er ubehagelig. Jeg ville også ha trodd at det er veldig uheldig på sikt.

Litt usikker på hvilken aldersgruppe du tenker på når du sier "barn", men opplever faktisk begge mine (14 og 17) som mer reflekterte på digitalt innsyn enn mange voksne. Tenker at det er mest relatert til at de har vokst opp slik. Jeg tror feks ikke mine barn kan huske at vi ikke har hatt nett.

Selvsagt er det skummelt at staten kan overvåke oss. Det er jo det aller skumleste. Men det betyr ikke at jeg synes det er greit å fotfølge barna sine med teknologi likevel. For det som var utgangspunktet for diskusjonen her var jo foreldre som ikke tør slippe taket i sine tenåringer, som forventer å kunne vite hvor de er til enhver tid, som følger bevegelsene deres når de er på ferie med venner, som sjekker at førsteklassingen kommer fram til skolen og går rett hjem etter skolen, som rett og slett har et voldsomt kontrollbehov og ikke stoler på at barna klarer seg selv. Hvordan de kontrollerer barna er egentlig likegyldig, det er jo like ille om de spionerer utenfor vennenes hus, leser dagbøker, eller kjører etter dem i bil. Men før dette var en lett tilgjengelig teknologi så ble foreldre i større grad tvunget til å slippe kontrollen, stole på barna og gi dem frihet og tillit. De hadde ikke mulighet til å dyrke dette kontrollbehovet på samme måte som nå. At man fra de er små stadig vekk sjekker hvor de er, av praktiske grunner, gjør grensene enda mer flytende, i tillegg til at barna er så vant med at det er slik man gjør det, at de nesten tror at det er normalt og greit, og til og med nødvendig, at foreldrene skal oversikt over alt de foretar seg. I tillegg har du kosekvensene av at disse "helikopterforeldrene" faller for fristelsen til å gripe inn når de ser at ting er på vei til å gå galt, slik at barna ikke lærer seg å prøve og feile på egenhånd, ta konsekvensene av de feilene de gjør, og løse vanskelige situasjoner de har rotet seg inn i. Går de seg bort blir de hentet, er de på vei til å komme for sent får de melding med påminnelse om å skynde seg. Så foreldre som lar dette ta overhånd burde, for sin egen del, la være å gi seg selv tilgang på disse mulighetene.

Teknologien har ikke skylda, den bare muliggjør en rendyrking av kontrollregimet. Det er foreldres kontrollbehov som er det jeg for min del diskuterer her, det at foreldrene benytter seg av all mulig teknologi for å sjekke at barna gjør det de skal, er der de sier at de er, og til og med når de kommer inn om kvelden når de som 18-åringer er på ferie med venner. Og det er problematisk, uansett hvor skummelt det er at staten kan overvåke oss. Det er jo et helt annet tema. Det blir jo som å si at det er ikke problem med rot og skitt hjemme i husene til folk, siden det er klimagassutslipp som er det skumle.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

eknologien har ikke skylda, den bare muliggjør en rendyrking av kontrollregimet. Det er foreldres kontrollbehov som er det jeg for min del diskuterer her, det at foreldrene benytter seg av all mulig teknologi for å sjekke at barna gjør det de skal, er der de sier at de er, og til og med når de kommer inn om kvelden når de som 18-åringer er på ferie med venner. Og det er problematisk, uansett hvor skummelt det er at staten kan overvåke oss. Det er jo et helt annet tema. Det blir jo som å si at det er ikke problem med rot og skitt hjemme i husene til folk, siden det er klimagassutslipp som er det skumle.