Tenåringssjokket - overvåkning

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Drømmedama, her.

I mitt forhold overvåker vi ikke hverandre. Eller barna. Vi stoler på hverandre. Jeg anser det som helt absurd å skulle sjekke hverandre for å kunne stole på hverandre.
Vi er ikke særlig naive, og har selvsagt regler og grenser for barna og ungdommene. Tillit er likevel helt avgjørende og bygges ikke ved overvåkning.

Men det er dette som blir så absurd for meg. Jeg har ingen grunn til å tro at mannen min ikke stoler på meg. Og har heller ingen problemer med at han har tilgang til å vite hvor jeg er gjennom Find my iPhone. Mener du helt oppriktig at hvis dere hadde hatt tilgang til å vite de andre familiemedlemmenes GPS-lokasjon betyr det samme som mistillit? Helt uansett?

Og Tally - rettigheten handler vel om å bestemme selv hva man syns er greit å dele og ikke. Teknologi har jo en haug med bugs. Hvis man er et sted man ikke skulle være, så kan det ha helt plausible, tekniske forklaringer. Og hvis den andre ikke stoler på den forklaringen, så er det på tide og ta en runde både med seg selv og den andre. Jeg tenker dessuten det er en stor forskjell på det å kunne skru av deling, uten at det stilles spørsmål ved det. Og det at det mistenkeliggjøres at man skrur av delingen. Noe helt annet er å stappe på hele familien kontinuerlig tracking, og klikke hvis de ikke godtar det.

(Vi bruker ikke Telenorappen. Den ble for mye, selv for en som er så delingsvillig som det jeg i utgangspunktet er.)