Tenåringssjokket - overvåkning

[Drømmedama]

I mitt forhold overvåker vi ikke hverandre. Eller barna. Vi stoler på hverandre. Jeg anser det som helt absurd å skulle sjekke hverandre for å kunne stole på hverandre.
Vi er ikke særlig naive, og har selvsagt regler og grenser for barna og ungdommene. Tillit er likevel helt avgjørende og bygges ikke ved overvåkning.

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Drømmedama, her.

I mitt forhold overvåker vi ikke hverandre. Eller barna. Vi stoler på hverandre. Jeg anser det som helt absurd å skulle sjekke hverandre for å kunne stole på hverandre.
Vi er ikke særlig naive, og har selvsagt regler og grenser for barna og ungdommene. Tillit er likevel helt avgjørende og bygges ikke ved overvåkning.

Men det er dette som blir så absurd for meg. Jeg har ingen grunn til å tro at mannen min ikke stoler på meg. Og har heller ingen problemer med at han har tilgang til å vite hvor jeg er gjennom Find my iPhone. Mener du helt oppriktig at hvis dere hadde hatt tilgang til å vite de andre familiemedlemmenes GPS-lokasjon betyr det samme som mistillit? Helt uansett?

Og Tally - rettigheten handler vel om å bestemme selv hva man syns er greit å dele og ikke. Teknologi har jo en haug med bugs. Hvis man er et sted man ikke skulle være, så kan det ha helt plausible, tekniske forklaringer. Og hvis den andre ikke stoler på den forklaringen, så er det på tide og ta en runde både med seg selv og den andre. Jeg tenker dessuten det er en stor forskjell på det å kunne skru av deling, uten at det stilles spørsmål ved det. Og det at det mistenkeliggjøres at man skrur av delingen. Noe helt annet er å stappe på hele familien kontinuerlig tracking, og klikke hvis de ikke godtar det.

(Vi bruker ikke Telenorappen. Den ble for mye, selv for en som er så delingsvillig som det jeg i utgangspunktet er.)

[Drømmedama]

[quote=Gaia;4759070]Men det er dette som blir så absurd for meg. Jeg har ingen grunn til å tro at mannen min ikke stoler på meg. Og har heller ingen problemer med at han har tilgang til å vite hvor jeg er gjennom Find my iPhone. Mener du helt oppriktig at hvis dere hadde hatt tilgang til å vite de andre familiemedlemmenes GPS-lokasjon betyr det samme som mistillit? Helt uansett?

Jeg opplever nok ikke at den praktiske nytteverdien er større enn det moralske ubehaget jeg ville opplevd ved å overvåke alle mine til enhver tid.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Men det er dette som blir så absurd for meg. Jeg har ingen grunn til å tro at mannen min ikke stoler på meg. Og har heller ingen problemer med at han har tilgang til å vite hvor jeg er gjennom Find my iPhone. Mener du helt oppriktig at hvis dere hadde hatt tilgang til å vite de andre familiemedlemmenes GPS-lokasjon betyr det samme som mistillit? Helt uansett?

Og Tally - rettigheten handler vel om å bestemme selv hva man syns er greit å dele og ikke. Teknologi har jo en haug med bugs. Hvis man er et sted man ikke skulle være, så kan det ha helt plausible, tekniske forklaringer. Og hvis den andre ikke stoler på den forklaringen, så er det på tide og ta en runde både med seg selv og den andre. Jeg tenker dessuten det er en stor forskjell på det å kunne skru av deling, uten at det stilles spørsmål ved det. Og det at det mistenkeliggjøres at man skrur av delingen. Noe helt annet er å stappe på hele familien kontinuerlig tracking, og klikke hvis de ikke godtar det.

(Vi bruker ikke Telenorappen. Den ble for mye, selv for en som er så delingsvillig som det jeg i utgangspunktet er.)

Nettopp. Hadde mannen min hatt behov for å sjekke hvor jeg var og hvem jeg snakket med til en hver tid, så er det jo DET som er problemet, ikke om det skjer gjennom snapmap eller privatdetektiv eller nabokjerringa.

Og jeg har mye større problem med at google vet at når jeg setter meg i bilen 16:15 på en fredag i januar, så skal jeg sannsynligvis til Trysil, enn at mannen ser meg på kartet. Likevel lar jeg google maps kjøre i bakgrunnen, fordi jeg rasjonelt ser at nytten av appen for meg er langt større enn den teoretiske muligheten for at noen skal utnytte den private informasjonen. Jeg elsker google maps høyt og inderlig når den forteller meg at jeg skal ta omveien for å spare 40 minutter, og da må jeg tåle at det deles.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Og jeg har mye større problem med at google vet at når jeg setter meg i bilen 16:15 på en fredag i januar, så skal jeg sannsynligvis til Trysil, enn at mannen ser meg på kartet.

Ja ikke sant?!
Kjøre fra jobben klokka 12 på en torsdag - i samme retning som hjem? 4 minutter til trening!! (ikke 12 minutter hjem).

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Ja ikke sant?!
Kjøre fra jobben klokka 12 på en torsdag - i samme retning som hjem? 4 minutter til trening!! (ikke 12 minutter hjem).

Ja, google vet virkelig mer om hvor jeg skal enn mannen. Som ikke har snap og ikke har annen posisjonsdeling aktivert på noe vis. Men google. Jepp, den vet hvor jeg har tenkt meg. Og varsler til og med en time før jeg har tenkt å dra at drar jeg nå er det null kø. Og det vet jeg, for ofte drar jeg da, men nå skal jeg altså jobbe en time til og da vet både jeg og google at, vel, da er det mer biler.

Så ja, google vet. Det er egentlig derved for meg totalt uvesentlig om mannen hadde visst, for google er skumlere. Mannen stoler jeg på